Smil!

”Smil til verden, og verden smiler til deg!” Smilet er det vakreste smykket jeg bærer. Da utstråler jeg glede og selvsikkerhet. Jeg fremstår som en trygg person. Et menneske med en verdi. Et kunnskapsfullt og klokt individ. En av mange, men samtidig hun med bena godt plantet på jorda. Jeg kan kjenne lykkerusen. Nesten som doping. Det er mye et smil kan overskygge, og det gir straks en bedre fasade. Jeg vet. De aller fleste vet. Jeg skjuler ingenting. Jeg kan helt klart være en blid og positiv jente. Syk eller ei. Anoreksien stopper ikke meg, så derfor smiler jeg i vei!

 

 

 

Hverdagshelten

Hvem er egentlig en hverdagshelt? Har du tenkt på det? Det har jeg. Jeg har grublet lenge på hvem som er mine hverdagshelter og hvorfor nettopp det er disse. Jeg har kommet frem til at dette er personer som får meg gjennom hverdagen. Lista er lang. Eviglang. Jeg kan holde på i flere uker hvis jeg først skal ramse opp alle som har hatt betydning for meg, har betydning for meg og som alltid vil ha betydning for meg. Det starter med mamma og pappa. De er mine helter på grunn av alt de har gjort for meg, og måten de alltid stiller opp. Ord er fattige hvis jeg forsøker å beskrive forholdet vårt i mellom eller noen av deres egenskaper. Derfor hopper jeg videre til min neste helt, broren min. Han er en sjarmerende, snill og tøff skapning. Han holder ut på sykkelen i milevis og spiller de vakreste toner fra gitaren og pianoet. Slik at til og med hans umusikalske søster nynner med. Fortsettelsen på lista har jeg hverken tid eller ork til. Den strekker seg langt forbi Horten. Det er så mange som har påvirket livet mitt. Alt fra personer som musikken til Coldplay. Det gir en mening. Hva jeg har opplevd. Hva jeg har erfart, og hva jeg har lært. Hvilke kommentarer jeg har fått, og hvilke blikk jeg har mottatt. Mye påvirket fra andre, og mye påvirket fra meg selv. Den kjente underbevistheten. Når jeg tenker på hverdagshelten igjen, så slår det meg to ting; 1. Vi er alle en hverdagshelt. 2. Vi har (har hatt) alle en helterolle og en betydning for noe eller noen. Det krever ingen overgenerøs gavmildhet eller verdensrekorder. Dessuten er det lov å si nei når man vil. Nå er det jo ingen hemmelighet at jeg tenker mye på hvordan jeg opptrer. På hvilken måte jeg fremstår for å være et godt forbilde og ideal. Både i samfunnet og her på bloggen. Det finnes ingen mirakeloppskrift eller fasit på hvordan vi mennesker skal være. Hva vi skal si, mene eller gjøre er ingen kunst. Det er og forblir opp til en selv. Jeg skal og kan bare være meg selv. Det vil alltid være mer enn bra nok! Lærdom fra barneskolen…

 

 

 

 

Min kamp

Jeg kjemper en kamp. En altfor lang kamp. Jeg drar meg gjennom hver bidige dag. Hvert bidige sekund og hvert bidige minutt. Det har gått måneder og det har gått år. Behandling og innleggelser har krevd sitt. Merket for livet. Dype, vonde og såre spor. De trekker fram en smerte inni meg som er ubeskrivelig. Jeg kjenner på kvalmen, tror jeg besvimer og blir helt isende fra føttene og opp. Allikevel har jeg ikke lidd nok. Det gjenstår mye. Jeg står i midten. Rives fra side til side. Krefter og styrke skal presse meg over mot grønt. Mot en sunn hverdag, god helse og frihet. Der lykken regjererer og gleden består. Vekk fra angst, selvhat og depresjoner. På vei til aksept. På vei til mestring, og på vei til en god selvtillitt. Aldri i tvil. Jeg kjemper en kamp!

 

 

 

 

Gi og ta!

Jeg føler at sykdommen har spilt en gi&ta-rolle hele veien. Den har gitt ubehag, smerter og hat. Negativitet. Den har gitt lykke, glede og trygghet. Positivitet. Jeg har ofret. Jeg har tapt. Jeg har satset. Jeg har vunnet. 50-50 hele veien. Hver eneste satsningdag har sin gevinst. Den kan holdes stabil for alltid. Den kan minkes og den kan dobles. Jeg er krigeren. Jeg bestemmer. Mitt valg. Mine følelser og mine tanker. Det handler om å bruke stahet og styrke. Kampviljen forsvinner aldri!

 

 

 

 

Hjemme er hjemmet!

Jeg har nettopp startet på min tredje og siste ferieuke. Det er herlig. Uke 29 skal tilbringes her i Norge, og jeg regner med at det blir mye bilkjøring og venner som står på planen. Været er godkjent. Har enda ikke badet i år, og er usikker på om det kommer til å skje, men men. Tar det som det kommer. Da skal det virkelig være varmt i såfall. Det er kroppstemperaturen som bestemmer der. Ikke hemningene for å vise seg fram i bikini. Det har jeg så å si gjort flere ganger på ferien… Ellers er det deilig å være hjemme fra ferie. Venner meg mer og mer til dette nå. Er ikke lenger sliten, slapp og trøtt. Tider og rutiner sklir inn. Kanskje jeg begynner å pakke ut etterhvert, også? Skal i allefall få i meg noe lunsj hvert øyeblikk. Kjøpte med litt produkter hjem fra ferien. Den dumme risikoen er at jeg ikke bare kan handle inn det her nede på meny..  Av lettprodukter og det jeg kjøpte finner man både supper, yoghurt, jordbærgrøt, syltetøy og melk smakssatt med jordbær og sjokolade. Pluss en haug av tyggegummi og lacerol. Slikt mange anoretikere ofte fyller på med… Dessuten har jeg takket ja til skoleplass til høsten, og søkt utstyrsstipend for begge halvårene. Har planer om å ta deltid på noen fag. Det skal bli flott å komme i gang igjen. Skolen henger på en måte som en byrde over skulderen min, og jeg merker at det er et stor behov for å komme seg videre. Videre i utdanningen. Helsen blir tatt med i hensynet, og det er derfor jeg går rolig fram. Heller noen år ekstra enn et år som krever alt for mye av meg. Dette blir bra!

 

 

 

Foto fra Kiel-Oslo

Gårdsdagen ble akkurat som forspeilet. Det tar tid å komme tilbake til hverdagen, kjenner jeg. Jeg sovnet sent og forsov meg. Plusset var å våkne i egen seng. Jeg har sovet som en sten, og fått en god natts søvn. Den trengte jeg! Måltidene har blitt forflyttet. Jeg har kun rukket en gåtur, overført bilder og begynt forberedelsene med fotoboka. Ukene før vi reiste lagde jeg bok fra sommeren 09, 10 og 11. De ble så vellykket. En veldig lettvinn måte å lagre ferieminnene på. Derfor lar jeg ikke vente på meg med denne boken. Resten av dagen er ikke planlagt enda. Den tar jeg som det kommer…

 

 

Resten av innleggene fra ferien finner du her; 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13

 

Hei Norge!

Vi reiste fra Rostock, 10:00 i går, med en fullstappet bil. Alle var utrolig slitne for det ble mye bæring. Mange turer opp og ned trappa til 4 etasje. Heisen var tregere enn beina… Dagen før hadde vi gjort en god jobb med pakkingen, så det gjenstod kun noe småtteri. I tillegg hadde jeg stått for matlagingen, med 4 måltider beregnet på kvelds og neste dag. Dermed slapp vi fort unna i forhold til de tidligere gangene vi har lesset bilen. Jeg lærte fort etter Malmö, da jeg ble pent nødt til å brette og ompakke hele bagen. Det samme gjorde pappa etter x antall turer i bagasjen og skiboksen. Vi hadde i hvertfall ikke mindre bagasje på vei tilbake til Norge. Om morgen er jeg som oftest småkvalm og trøtt. Derfor nytter det ikke med frokost tidligere enn 10. Den ble spist raskt i bilen. Deretter overtok jeg hele veien til Kiel, guidet via GPS. Den fant i allefall korteste vei, men om B205 stemte best er jeg usikker på… Var heldigvis bare snakk om en halvtimes tid der. Ellers gikk det fort unna, så det var greit at jeg var uthvilt og våken. Og for noen sinnsykt flotte biler som passerte…..

 

Vel framme i Kiel med god tid så gjenstod det å sjekke inn for så å finne lugaren. Den var greit mye større enn hva vi hadde på skoleturen for to-tre år siden. I tillegg til havutsikt ble det virkelig en flott opplevelse i finværet. Kun fra rommet. Der vi også inntok lunsjen før vi gikk hvert til vårt. Gutta ble sittende med tour de france, mens jeg og mamma gikk for helse- og skjønnhetsdelen. Noe av det jeg virkelig elsker med Kielbåten. Først tok vi i bruk mølla, også hoppet vi i boblebadet. For så å legge oss langflate i badstuen der vi skuet utover den nydelige sjøen. Deretter gjenstod dusj, sminke, klær og hår. Jeg gjorde meg like gjerne ferdig der, for det er tross alt ganske mye større enn hva lugaren var. Treningstøyet kjøpte jeg i fjor, men siden det er ubrukt ble det jo som nytt. Da vi kom tilbake dro vi ”ut”. Først handlet vi det vi skulle på TaxFreen, også gikk vi for å lete etter middag. Det var mer vrient enn man skulle tro. Jeg husket jo ikke hvordan det var fra sist, og hadde selvsagt tenkt på et måltid for lite. De andre spiste pizza på Mama Bella, mens jeg tok kveldsmaten min på rommet. Da jeg kom ned tittet vi i handlegaten. Mamma og pappa fant seg litt, mens jeg og Aleksander bare tittet. Er så mye fint å se på. Det ble en utfordring å fikse det siste måltidet, og jeg endte heldigvis opp med både pære og eple. Alt av knekkebrød og pålegg var i bilen nede på dekk, og dit kom man seg ikke.. For en dag så gikk det helt greit. Resten av tiden brukte vi på å kikke. De forrige turene er litt vage i minnet, så jeg følte vel mer at jeg faktisk opplevde båten denne gang. Vi endte opp på ”Observation Louge” der det ble drinker og musikk. Aleksander fikk alkoholfri. Det ble sent, men vi kom oss til slutt opp i morges. Vi fikk med oss både Åsgårdstrand og Strandparken fra vinduet. Frokosten ble inntatt på ”Ala Carte Restaurant”. En buffet med godt utvalg. Jeg drakk et par kopper te, og laget matpakke som jeg spiste i bilen. Fant et par skiver med godt brød og noe roastbeef. På vei tilbake kjøpte jeg en liten veske som har plass til mobilen. Å komme ut av rommet ble litt hektisk, men vi rakk det med god margin. 10:17 kjørte vi av ferjen. Det første som møtte oss var det norske ordet ”prosjektledelse”, et par tolljenter og en diger regnbyge. Ah. Tilbake i Norge! Hele familien storkoste seg masse, og vi var godt fornøyd! En perfekt avslutning på ferien, uten tvil… Jeg føler at jeg har fått så mye utbytte av turen som jeg kunne og jeg har gjort mitt beste hele veien. Tilpasningen har gått bedre enn antatt. Det er faktisk med rette ord jeg kan si at jeg er tilfreds, og at det er godt vi endelig er hjemme. Borte bra, men hjemme best! Totalt har jeg faktisk kjørt rundt 60 mil.

Siden vi kom hjem har vi pakket ut en del, spist lunsj og middag, hentet aviser og handlet. Det var en lettelse med litt annet enn gjærprodukter. Magen er som en ballong. Jeg har også gått meg en tur i nabolaget. Dette blir nok en lat kveld med tv, data og spill…  Kameraet må lades før det resterende av bilder kan overføres. I mens skal jeg nyte et fotbad!

 

 

Syden i Rostock!

Det ble ikke så altfor mye regn, heldigvis. Slapp unna med noen få byger her og der, og det var det. Ellers var det varmt og overskyet, pluss noe sol innimellom. Vi dro tilbake til Warnemünden. Vi ble ikke helt ferdig i går, og dessuten så var vi der altfor sent for å få noe utbytte av alt. I dag derimot hadde vi masse tid. Vi kom oss raskt avgårde etter frokost og fant ganske greit fram. Jeg gikk først en 30-35 minutter i gatene der. Fant fort ut at det ikke var noe å satse på med sand hele veien på stranda og mine shox. Det er tungt, det. Etter turen min så gikk vi sammen bortover. Det var som i går, med masse boder. Alt mulig rart i et utvalg av smykker, suvernier, hatter, skjerf, klær, mat og søtsaker. Pluss noen klesbutikker og ekstremt mange restauranter og iskiosker. Det er jo på grunn av markedsuken at det er så mye ditt og datt, så det passet seg jo ypperlig at den var nå som vi har vært her. Det er som rene syden. Eneste jeg kjøpte var en fotlenke, men synes det var gøy å se uansett. Med noen timer der begynte vi å bli slitne, så vi gikk tilbake til bilen og spiste lunsj. Deretter kjørte vi videre, inn i Rostock by på måfå. Det var artig å få med seg så mye av byen.. Nå holder jeg på å stelle med middagen. Mamma og pappa er på gåtur, mens Aleksander ligger langflat i sofaen og ser på tyskdubbet sport.

 

 

 

Dagen før avreise!

Siste dag i Rostock venter. Det er meldt regn hele dagen, men jeg håper på en eller annen måte at vi får hellet med oss og solskinn. I og med at vi var på shopping i går, så blir dette en dag for å kikke på parker, bygninger, strender og det vi rekker. Vi må nesten ta ting som det kommer. Dessuten skal jeg få meg en gåtur, uansett vær. Det trengs for kroppen. Jeg er nok litt anspent.  I morgen er det tilbake til Norge, og på Fredag er vi i Oslo, 10:00. Jeg savner både hjemmet og bilen min, så det er ikke bare grufullt at vi snart er ved veis ende. Sommeren er på ingen måte over enda. Vi er jo bare midt i Juli… Ferien har gått over all forventning. Vi har planlagt nøye slik at vi hele tiden har visst, og ikke trodd. Nå er det på tide med litt frokost før vi steller oss og turer ut.

 

 

 

Vakre Rostock

En knallbra dag! Vi hadde en flott tur inn til sentrum av Rostock. Gikk kun noen meter fra hotellet også var vi der. En lang gate full av butikker på hver side og et par kjøpesentre. Der mamma fikk seg en ny veske, og jeg fant meg en solhatt og thigts. Skal bli greit med en avveksling på den andre jeg har. Den er nemmelig blitt flittig brukt. Hater å stå i prøverom, men vet at jeg blir pent nødt ettersom de må sitte sånn og slik for at jeg skal være fornøyd. Det var holdningen min før jeg ble syk, også, men jeg vet anoreksien har nok fått en ekstra stemme. Ellers ble det bare litt småtteri. Regnværet møtte oss såvidt, men bestemte seg for å snu da vi hadde gått til innkjøp av nye paraplyer. Bra timet! Det var mye å se. Mye å ta bilde av. Så mange koselig småforretninger. Spesielt de eks antall bakeriene, iskioskene og godteributikkene. Alt var så delikat og fint. For ikke å glemme god gatemusikk og liv i byen. Jeg merket at jeg var turist for å si det sånn… Har hatt tysk som valgspråk på skolen, og har oppnådd 6 på vitnemålet. Allikevel så går det mest i engelsk. Jeg liker å føle meg trygg på det jeg spør om, og jeg liker å forstå de svarene jeg får tilbake… Selv om jeg fint legger inn noen enkle ord og strofer her og der. For i butikker så snakker ekspeditørene tysk, selv om man spør på engelsk…

 

Da vi kom ”hjem”gikk vi i gang med middagen. Jeg kjørte på det samme som i går, siden jeg først hadde kjøpt 1 kg av pangasiusfisken. De andre hadde kyllingfileter med en haug av tilbehør. Da ble det altså felles middag i dag, også. Det føles ikke så A4 å spise middagen her. Vi har brosteinen og tette bygninger rett utenfor så det er på en måte en slags ultimat blanding av restaurant- og cafefølelse så fort vi setter oss ned ved bordet. Etter middag tok vi turen bort til Warnemünde der vi gikk tur, hver for oss. Godt å bevege kroppen litt i friluft! Hadde egentlig tenkt å gå langs stranda, men siden vi havnet på litt feil side, så ble det kun gater på gater for min del. Lurt å legge inn noen huskenavn og ting i memoryen, da. Da jeg hadde fullført turen min gikk vi samlet. Det var en slags båtmesse med en haug av boder og tilbud. Noe ala færderseilsen – minus seilingen. Da alt lå til rette for en praktfull kveld så kom selvsagt dryppene. Dryppene ble til et kjemperegnvær, og det holdt på lenge nok til at vi forflyttet oss. Til matbutikken. Der gikk det med 1 time. Enda vi kun skulle ha litt påfyll med brød, drikke og pålegg. Kresne meg fant faktisk noe brødmat i Tyskland. Vi kikket på matvarer som om det er dyre merkeklær og eksklusive designervesker. Planen var jo egentlig en kjøretur, men det har ikke tiden tillatt. Vi har brukt så mye tid på opplevelsen av Rostock. En nydelig by vi alle vil tilbake til! Derfor blir det heller til at jeg kjører når vi skal nedover til Kiel-ferga. Det ble nokså sent i kveld, også. Sånn blir det bare når man har ferie og kan gjøre alt man vil. Sen kveldsmat og yatzy var det som opptok oss, og nå er definitivt jeg klar for loppekassa.