M står for motivasjon

På dataen min har jeg laget en favorittmappe kalt ”motivasjon”. Et sted der vilje og ønsker møtes. Tanker for fremtiden. Min inspirasjon. Der finnes det et titalls med fitnessbloggere, sunne oppskrifter, treningstips og reisemål. I tillegg til den hvite villaen, stresskofferten, raceren, en lodden bamsehund og x antall kjekkaser. Mappen minner meg på alt jeg kan oppnå og alt jeg kan få til. Det er enda ikke for sent, men allikevel kjenner jeg på en utålmodighet og lyst som definitivt markerer seg. Noen ganger mer enn andre. Det er en vond sannhet at sykdommen setter begrensninger, samtidig som jeg vet at det finnes en vei videre. Ingen rett E18-strekning, men en kronglete, humpete og nærmest gjengrodd sti. Den må jeg gjennnom! Håp, tro og drømmer avhenger av mitt mot.

 

 

 

 

Filmen ”IKKE SPIS” er ute!

I Aprill-Mai 2011 ble det gjort innspilling til kortfilmdokumentaren ”IKKE SPIS” med regi av Emilie K. Beck. Opptakene av meg er tatt fra da jeg enda var innlagt på RASP, Ullevål. På mitt sykeste psykisk noengang. Sliten, nedbrutt og deprimert. Det er sterkt å se. Jeg kan enda kjenne smerten, samtidig som jeg også innser at dette er fortid. Vond tid. Passert tid. Omtrent 1 /2 år senere var det duket for premierevisning på Tønsberg Kino, og videre har filmen blitt vist i den videregående skole der vi også har holdt foredrag og hatt debatt om spiseforsyrrelsestemaet. Endelig er den blitt lagt ut, og det er nå mulig å se den for de som måtte ønske.

Du finner den her; http://vimeo.com/48258258 

 

 

 

 

 

Like optimist som realist!

En uke er fullført og tilbakelagt. En god uke. Jeg har fått klarhet i tidligere spørsmål og undringer. Alt er ordnet. Mange viktige samtaler er tatt. Med viktige skolefolk, men også sjefen og legen. Jeg reduserer noe på arbeidet, og ser at det må til. Vet at det må til. Jeg har et hovedfokus nå, samtidig som det også vil være plass til andre fokus i livet mitt. Per dags dato har jeg både skoleliv, jobbliv, mosjonsliv, familieliv, venneliv og billiv. Bra liv! Pluss at jeg har en god prioritet på måltider og næringen som skal til for å fungere. Det kjennes bra. Jeg har mye energi, er langt mer roligere og avslappet enn jeg har vært på årevis. Lykken og gleden jeg kjenner innvendig skinner ut av meg, og mine sosiale antenner blomstrer. Nå er det ikke lenger ordene som utrykker min positivitet. Den synes. Selv for meg.

 

 

 

Elev Madelén

Jeg kommer mer og mer inn i skolehverdagen. Jeg trives og har det bra. Veldig bra! Livet mitt normaliseres. I dag var første skoledag etter timeplanen, så da har jeg offisielt hatt mine første to historietimer. Et fag jeg synes er spennende og interessant. Heldigvis starter ingen av dagene mine så tidlig som 08:30, med unntak av de få fagdagene som er. Noe som gjør at jeg får møtt opp godt uthvilt. 100% klar for å ta inn ny lærdom, uke etter uke. Bøkene har bokbind og ligger i skapet og hengelåsen er på. I morgen får jeg PC’en som jeg skal leie dette året. Det nyttet ikke med min gamle betongkloss som suser verre enn tornado. Den har talt sine dager og fungerer kun som en aktivitetsdata jeg kan benytte her hjemme. Planen er å oppgradere den i nærmeste fremtid, eller bare ganske snart. Jeg kan unne meg det! I morgen har vi 7 timers fagdag helt til 14:45. Jeg er spent på å se hvor bra det går med å holde ut, følge måltider og prestere. Vet jo at det går fint. Jeg er totalt utenfor bekymringer og stress.

 

 

 

 

Fag på plass!

I dag ble en full skoledag på 6 timer, fordi vi enda ikke følger timeplan. Er bare i oppstartsuken, så det ble oppstartssamtaler og bokutlevering. Jeg gikk meg en tur så tidlig som 07:00, og det gjorde underverker. Godt uthvilt for dagen, og det er deilig. Deretter ordnet jeg frokosten som jeg spiste i friminuttet mellom 10 og 10:15. Tidligere mat klarer jeg ikke å innta. Etter skoledagen var omme ble jeg hentet, så inntok jeg lunsjen her hjemme. Pappa kom hjem tidligere for å bli med på møtet med studieveileder. Hadde satt et standpunkt allerede i går, så det føltes deilig å få det ned på papiret. Da er jeg offisielt i gang! Timeplanen min består nå av 4 skoledager hvor jeg har 10 timer i uka + 2 hele Fredager som går til fagdag. Totalt 12 timer med fag i uken. Det som passet best og som gjorde det mest lettvint var å velge historie og religion i tillegg til rettslære som allerede var planen. Dette er en passelig mengde for meg og sykdommen. Ikke for mye og ikke for lite. Hverken eller. Samtidig som jeg har tid til å jobbe utenom, og ellers ha den fritiden som trengs. Jeg går en spennende tid i møte. Jeg kribler i hendene etter å ta fatt på lærebøkene og sette i gang med skolearbeidet. Tro det eller ei. Dette hjelper mye på tankene og det psykiske. Jeg får et liv tilnærmet mer normalt og sunt. Langt unna alt som definerer ordene syk og sykdom. Jeg er en i mengden. En av mange. Det er så fint og jeg kjenner stadig på lykkefølelsen i magen. Jeg liker den…

 

 

 

 

 

Med ranselen på!

Ferien har gått for fort. Allikevel så føler jeg at denne sommeren har gitt meg mye. Jeg har opplevd og erfart så mye fint. Jeg har tilbrunget gode timer med mine kjære og kjente. Gårdsdagen var en pangavslutning som gav mye krefter til det kommende året. Solskinn og varme gjorde godt i kropp og sinn. Litt d-vitamin gjør susen. Tok med Aleksander på en koselig kjøretur med cabrioleten til Åsgårdstrand. Der satt vi og pratet i over en time. En herlig samtale om alt og ingenting. Å kjenne friheten og gleden med livet. Det hjelper på.

 

Sengen ble inntatt i ganske god tid, og jeg var godt uthvilt for dagen. Skolen startet ikke før 12:15, så jeg rakk både gåtur, dusj, frokost og litt småplanlegging. Som kun innebar å finne fram en sekk, en skriveblokk og et penal. Ellers kaste gamle lapper og notatark. Det var fint å møte opp som elev, igjen. Ventetiden har vært lang og tøff. 2 år borte fra studier er en stund, men jeg var jo nødt til å sette helse på førsteprioritet. Bedre sent enn aldri. Jeg har gledet meg i mange måneder. Supert å komme seg videre. Steg for steg. Det er noe som trengs for Madelén’s humør, tilværelse og følelser. En positiv utvikling gir en trygg fremtid. Hurra. Her kommer jeg! Er både stolt og glad over hva jeg har tatt meg til. Godt fornøyd med klassen og godt fornøyd med det faktum at jeg fikk favorittlæreren min. I morgen skal jeg snakke med rette vedkommende for å få på plass de fagene jeg ønsker. Har min formening, men men… Inntil da er jeg i tenkeboksen!

 

 

Lille fugl

Hvis jeg var en liten fugl ville jeg flydd langt vekk – forbi naboens grønne hekk

Ut i det åpne blå landskap som venter meg nå

Der friheten vinner og kontrollen forsvinner

Til muligheter og mål fra livets skål

Utenfor stress og samvittighet – som bare trekker ned

 

 

Mot et sunt og friskt liv

Som lokker meg og gir giv

Meningen med alt

Før det smalt

Dit skal jeg komme

Uansett hvor hardt jeg må bromme

 

 

En fungerende kropp

Ville vært topp

Å gjøre som jeg vil

Ikke bare være til 

 

 

Jeg svetter og blir varm

Ganske så kvalm

Dessverre den eneste veien å gå

For evig, alltid og nå

 

 

 

 

 

 

Oslotur

I går var jeg tilbake på jobb, igjen. Det er alltid deilig å komme tilbake etter noen dager av. Som vanlig gikk det veldig fint. Tiden etter jobb ble bare brukt til tv og data. Litt latskap i ferien er lov.. Jeg la meg relativt i god tid, da jeg skulle opp tidlig i morges. Gikk først morgenturen min halv ni. Deretter lagde jeg i stand et par matpakker, før jeg stelte meg. Frokosten tok jeg til vanlig tid, klokken ti. Etter litt mat i magen gikk turen mot Oslo. Ingen tid til shopping, faktisk. Mormor er her, så da tenkte jeg det var hyggelig å ta henne og mamma med på en familiebesøkstur inn til hovedstaden. Mye trafikk og køkjøring som forventet. Det ble et trivelig besøk, og noen fine timer. Tiden går fort, men jeg føler vi fikk utnyttet den bra. Nydelig sol og deilig temperatur fikk lokket oss ut på verandaen der vi satt en god stund og skravlet i vei. Jeg trengte ikke bolero, engang…

 

 

 

 

 

Besteforeldre = hjerte

Det ble sent for meg i går. Så på hele OL-avslutningen. Det var den verdt. Tilbake i Horten… Jeg kom hjem mellom 16 og 17. Har rukket å pakke ut litt, møte mormor, spise middag og se på opptaksserier. Det har vært noen flotte dager. Jeg koser meg i selskap med besteforeldrene mine. Samt at det er godt å slappe av litt. Være borte fra internett og hverdag. Det meste var klargjort Onsdags kveld, så på Torsdag stod jeg kun igjen med stelling, småpakking, gåtur, jobb og et par måltider. Samt litt nedpakking av matvarer som skulle med. Jeg brukte omtrentlig 1 time på veien og kom frem ved middagstider. Det ble litt prating før kvelds og tv. Fredag tok vi en kjøretur til Slemmestad. Jeg kjørte med bestefars automatbil. Noe uvant, for det var en stund siden sist. Vi var innom totalt 3 matbutikker, så jeg fikk det jeg behøvde. Lørdag tok jeg med meg bestemor og bestefar til Sætre en tur. Første gang de satt på i min bil. Både med og uten tak. De storkoste seg. Vi stoppet på havnen og nøt utsikten av båter og menneskeliv. Søndag var vi invitert til tante og onkel på Holmsbu. Sommeridyll til tusen… Da vi var tilbake tok jeg en ordentlig vask på bilen min. Den ble skinnende og fin! Har utsatt det en stund, så det var på tide at jeg fikk gjort det. Vi har spist noen måltider sammen. Jeg har styrt mitt og de har ordnet med sitt. Anoreksi er ingen enkel sykdom, men jeg føler det har fungert så bra som mulig. Vi har snakket ut en masse. Noe som er betryggende. Ellers har det vært mye fint vær. En av de beste sommerukene vil jeg si. Ganske så varmt, men det ble hverken shorts eller bading. Vi har dog sittet mye ute. Det har blitt deilige gåturer hver dag, og noe brunfarge har jeg fått. Så har jeg kost meg med nyplukkede hagerips og villbringebær. Pluss sport (OL) og nyheter på tv, masse kryssord og spill. Akkurat som forventet, og kanskje enda litt bedre enn det, også…

 

 

 

 

Alene for noen dager

Nydelig solskinnsdag! Sommerfølelse tilbake, enn så lenge.. Jeg tar meg noen dagers ferie hos besteforeldrene mine på Hurum. Uten internett. Greit å få noen dager av før alt er tilbake i hverdagen, igjen. Selvstendighet er bra. Ta ansvaret helt selv. Uten mamma og pappa som back-up. Utfordringer må til. Å gjøre ting på egen hånd hjelper på mestringsfølelsen. Liker at den er på topp! Jeg drar etter jobb og lunsj i morgen. Jeg og søte Beetle’en min. Jeg blir over til Mandag. Det er noen dager, det. Satser på at alt skal gå fint. Sist jeg overnattet var vinterferien 08, så jeg kjenner virkelig det er på tide nå. Savner og gleder meg til koselige turer, yatzyspilling og gode samtaler. Ingenting er så herlig som når bestefar kommenterer en fotballkamp. Jeg skal ta med kjøkkenvekta og noen matvarer, men skaffer nok det meste der oppe. Vil si jeg har blitt bedre på å tilpasse meg andre steder enn hjemme. Noe jeg er fryktelig fornøyd med. Er snart klar, skal bare pakke litt først…