Skål for dette og de kommende år!

Hvis jeg forflytter meg 1 år tilbake i tid så vil jeg befinne meg et sted jeg helst ikke ønsker. Et sted jeg vil ha ut av minnet. Et sted jeg bare vil glemme, fordi hatet og negativiteten er altfor sterk. Det er 29 November 2010. Dagen da alt ble snudd på hodet. Ambulansefolk, politi, leger, psykiatere, sykepleiere og hjelpepleiere kidnappet meg nærmest. Mamma og pappa ble skjøvet ut i kulden, og jeg ble sittende inntil en vegg x antall timer alene. En av de verste dagene i mitt liv, uten tvil. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre denne 29. November til en bedre dag! Mye bedre. Jeg gidder ikke å ha noen vonde tilknyttelser til den datoen. Frem til nå har jeg både gått tur og jobbet. To ting jeg absolutt ikke fikk lov til i fjor. Fine dager. Etterpå skal det tilberedes nydelig laksemiddag med en av de bedre hvitvinene som jeg kunne finne. Skål!

 

 

   

Venter på julestemningen!

Jeg fortsetter å øke litt gradvis på jobbingen, og nå spesielt fram mot jul og nyttår. Da blir det en del mer å gjøre i butikken. Har også hjulpet mamma med julegaveinnkjøpene. Nå er hun også ferdig! Vi tok siste rest i Tønsberg i går, der jeg også gikk til innkjøp av kjoler. Klarte ikke å bestemme meg for hvilken jeg ville ha, så da tok jeg like så gjerne begge to. En til julaften og en til nyttårsaften. Lov å unne seg litt nå som jeg kan sette opp en del ekstra timer på novemberlistene. Dessuten er det deilig å kjenne friheten og gleden av å være litt jente. Det er ikke bare kjoler som jeg er på jakt etter, men også noen høye heler. Det er på tide å bryte gjennom med mine feminine sider. Det er en barriere som jeg er nødt til å knekke. Anoreksi eller ikke. Er jo snart 19… For min del så flyr tiden avgårde i et veldig skremmende farlig tempo. Mat og måltider kombinert med fysisk aktivitet fungerer slik som det har gjort hele tiden. Ingenting å være misfornøyd med og ingenting som føles feil, vondt eller vanskelig. Snart er det Desember. Jeg gleder meg sånn til å begynne med å skrape luker, rive ut nelikker og telle nedover til den store julekvelden. Vi får bestemor og bestefar på besøk i år. Det blir så fint! Jeg lar ikke sykdommen ødelegge denne dagen for meg. Det blir nok ikke ribbe eller pinnekjøtt, og heller ikke medisterpølser- og kaker, men hyggelig skal det bli uansett. Nå mangler jeg bare litt snø, julemusikk- og pynt for den ultimate julestemningen. Satser på at den kommer 1. Desember… Det ville vært perfekt!

 

 

 

 

  

Plutselig Fredag!

Det er Fredag! Mamma og Aleksander er tilbake om bare noen timer. Uken har gått utrolig fort for min del. Sånn blir det når man jobber 3 dager i strekk. Pluss Lørdagen. Etter at jeg ble ferdig med julegavene så er det null utgifter igjen, noe som gir en bra kontoutskrift. Dessuten så føles det så godt å være ute litt for å få tiden til å gå samtidig som det sosiale blir mer på plass. Arbeidsoppgavene mine er veldig varierte og tiden går fort unna nå som vi straks er midt oppi julesalgene. Kampanjene begynner til uken… I den forbindelse var jeg også på møte i går kveld! Pappa har også jobbet en del mer, så det har blitt til at vi har fått kvelden sammen og noen sene og gode middager. Ute er det begynt å bli vinter. Det er ikke snø, men rim som har lagt seg. Kaldt nok… Heldigvis er jeg ikke så frysepinne som jeg var i fjor høst! Da kunne jeg pakke meg inn i boblejakke hjemme i tillegg til en haug med tepper. Jeg orket ikke å gå ned i underetasjen for å hente noe på grunn av veldig svekket kroppstemperatur. Uff. For en grusom tid! Snart er det gått 1 år siden innleggelsen, 29 November 2010. Den verste dagen i hele mitt liv! En dag jeg planlegger å feire med noe sprudlende drikke og en bedre middag. Jeg orker ikke å ha tilknytning til en vond dato for resten av livet mitt. Ellers har jeg fri i dag. Deilig å sove ut litt, høre på altfor høy musikk og gå en forfriskende tur.

 


Kylling stroganof pluss potetmos til pappa.

 

 

 

Julebord og pappadag!

Jeg jobbet unna tre timer på Lørdag, tok en rask lunsj før det bar avgårde til en god kollega for litt vorspiel. Det var veldig fin start på kvelden. Deretter dro vi ned på hotellet og så på Masken sin revyforestilling. Utrolig morsomt å se alle innslagene om Horten by og omegn. Deretter var det duket for julebuffet. Det var god mat, og jeg forsynte meg to ganger. Det ble ikke pinnekjøtt, men jeg følte allikevel at jeg fikk utfordret meg selv med å spise mat andre har tilberedt, og smake på ting jeg ikke har hatt i munnen siden begynnelsen av ungdomsskolen. Det var en flott stemning med mye latter! Vi er en fin gjeng som ler og har det hyggelig sammen! Det ble litt dansing og nach på Camouflage før vi skilte lag en gang utpå natten. Ble noe havregrøt (ofrer ikke et gram for å ha det morsomt) og TV-titting da jeg kom hjem, også sovnet jeg med klærne på, stuptrøtt som jeg var. Det å våkne dagen derpå er alltid tøft, så vi sov lenge begge to tross farsdag. Men siden jeg har verdens beste pappa så måtte jeg følge de planene jeg hadde satt meg. Derfor tok vi gaven (som han forresten ble utrolig glad for!) og en lett frokost, før jeg slang sammen brødene med god assistenthjelp. Gikk en tur mens de hevet, og da de var fine og klare for ovnen begynte jeg med klisset og browniesbunnen. Da den var ute av ovnen spiste vi baksten til lunsj, en gang sent utpå, men det er lov siden det er Søndag, så. Så var det kun fyllet som gjenstod for å gjøre kaken komplett! Ferske bringebær, sitronjuice, kremfløte, sukker og gelantinplater skulle utgjøre en frisk mousse som skulle gi den en fin avslutning pluss litt pynting til slutt. Blir et lite sjansespill når jeg ikke smaker på noe underveis eller etterpå, så heldigvis falt kaken i smak hos herren! Vi koste oss med TV utover kvelden, og med en litt forskjøvet dag tok jeg bare og marinerte noen kyllinger til middag. Kjapt, enkelt og veldig veldig godt! En flott dag!

 

Klar for mitt første julebord…

 

 

 

 

En uke med pappa!

Mamma og Aleksander reiste nordover for å besøke mormor i går. Pleier alltid å være en årlig høstur. I fjor husker jeg det var full skjærings da mamma dro og jeg var innlagt. Det ble et tosifret antall telefoner daglig, og langt mer vanskelig enn jeg hadde forestilt meg der jeg lå med sonden i fremmedland. Det føltes som hun sviktet meg skikkelig… Enda jeg visste hvor mye hun trengte å komme seg bort. Derfor er det bra at denne ferien kom litt mer under totalt forandrede omstendigheter der vi alle lever i en bra og trygg tilværelse. Jeg og pappa får en uke sammen. Det blir hyggelig! Etterpå skal vi på boligmesse i Drammen, også skal vi besøke bestemor og bestefar senere i kveld. I morgen jobber jeg fra 12, så jeg rekker bare en kjapp lunsj hjemme før jeg skal ut på vors og deretter julebord til en gang utpå natten. Søndag er det farsdag. En dag jeg alltid liker å gjøre litt ekstra ut av! Selv om ikke hele familien er tilstede, så skal vi få en minst like bra feiring med gaver og leid film. Jeg har bestemt meg for å bake en spennende og frisk kake i en blanding av brownies og friske bær. Måtte forhøre meg litt hva han ønsket ettersom det blir han som må spise den opp. Det blir også nystekte gulrotbrød, noe jeg også skal kose meg med. Tenker jeg steller i stand en slags fin frokostbuffet 🙂 Ellers vanker det en ny arbeidsuke der jeg prøver meg på tre dager. Det er ekstemt deilig at jeg får lov til å jobbe mer og mer. Arbeidsplassen og jobben gir meg så mye glede, energi og overskudd. I forhold til anoreksien så er den en ganske gjenglemt for tiden. Jeg har fine dager, godt humør og positivitet til tusen!

 


Juli 2010.

 

 

 

Drivjernet

Jeg hadde et positivt møte hos psykologen min på Onsdag. Det viser seg at denne styrken tydeligvis er inni meg. Nå gjelder det å bruke den riktig! Hadde jeg ikke vært såpass undervektig så ville jeg blitt friskmeldt. Det er nemmelig så mye fornuftig vett inni skallen. Ellers har jeg satt inn drivjernet og svart på enormt med spørsmål tilknyttet diagnosen min. Hver gang jeg svarer får jeg muligheten til å reflektere og gå enda dypere inn i meg selv. Er utvilsomt kommet veldig langt, men nå er det på tide med en pause (ikke fra bloggen). Det innebærer egentlig ikke noe mer enn at jeg får litt fred til over jul. Deretter får jeg sette fokuset på de viktige verdiene som etterhvert skal fylle fremtiden min. Jeg begynner sakte men sikkert å øke på jobbedagene allerede fra Onsdag, og håper at det vil fortsette i de baner. Jeg har tydelig godt av det – jeg og lommeboken min. Snart må jeg jo ta fatt på julegavene. I fjor ble det bare gavekort, så i år skal jeg definitivt pønske ut noe kreativt, morsomt og fint som jeg kan gi bort til mine kjære. Dessuten blir det julebord neste helg. Jeg gleder meg sånn til litt sosialt selskap der anoreksien ikke skal få styre meg et sekund. Dette blir mitt aller første julebord noensinne, så det blir bra 🙂 Kanskje jeg tør å smake på litt julemat? Jeg har satt meg målet om å spise fra buffeten, men hva det blir er jeg enda usikker på…