Det er nøyaktig 10 dager siden jeg ble ferdig med bacheloren i jus. Ikke at det er så mye å skryte av, ettersom jus normalt er 5 årig, og min reise ikke stanser her. Samtidig som det er en bragd. For 4 år siden var det utenkelig at jeg i det hele tatt kunne studere, og nå 4 år senere, har jeg fullført 3 år. 60% jurist. Lov å være litt fornøyd.

2019 har vært spesielt. Jeg har blitt totalt overlatt til meg selv utenfor en normal sosial studiehverdag – med lite Elkjøp-jobbing og sosialt med venner og familie Og uansett hvor selvgående, disiplinert og strukturert jeg er, har det vært en prøvelse. Det kan selv jeg, gladelig innrømme. 10:00 til 02:00 hver eneste dag (Minus trening eller gåtur), siden 12 Mars, og fram til dommedag. At jeg fikk nydelige bæreposer under øynene skulle bare mangle. Uten at det må misforstås. Litt søvnmangel og overarbeidelse, er en dråpe i havet dersom en ellers ser hen til hvordan Covid19 har opptrådt. Jeg har jo i teorien sluppet billig unna, og priser meg lykkelig for at jeg og familien har vært frisk/e.

Likevel mener jeg det er lov å si at virussituasjonen har vært, og enda er kjip. Det meste avlyst. Det meste spontant. Jeg liker naturligvis å prøve nye ting, men da skal det planlegges. Nøye. Her kom endringene over natten. Men: Jeg får til alt, bare jeg er innstilt nok. Jeg visste at tilværelsen og restriksjonene bare var for en periode, og vel: Da er det bare for en periode. Jeg valgte derfor å være positiv og se mulighetene, slik at jeg tidlig fant gode arbeidsrutiner i min enda mer rigide studenthverdag.

18 Mai har stått spikret i pannen min siden 12 Mars. Jeg har talt ned dager, og virkelig tatt ut de kreftene jeg hadde. Ikke bare har jeg lest meg opp på pensum, men også kjennskapskrav og temaer som ikke tidligere har vært på USN-eksamener, ved at jeg fikk podcaster, videoer og tidligere eksamensoppgaver fra UIO og UIB. Å ha kontakter, er alltid smart. Det gav meg en stor fordel når spørsmålsformuleringen på eksamen var som den var, og det vil gi meg en fordel i yrkeslivet. Slik fikk jeg hjelp til å se hele puslespillet, og virkelig forstå de komplekse puslebrikkene. Ikke bare fordi jeg måtte, men også fordi jeg har vært så ekstremt usikker på eksamensinnholdet. Det har skapt et indre stress. Fordi jeg har et snitt jeg vil holde på. I tillegg til at jeg er genuint interessert i alt som har med jus å gjøre, og da vil lære mest mulig. Selv om jeg denne våren måtte opp i slike ekstreme arbeidsmengder.

En annen fordel jeg hadde var å dra hjem – kun for å ha eksamen i strafferett og formuerett 2. Hjemme fikk jeg det fredelig, lyst og riktig temperert rundt meg. I tillegg til mammas omsorg, pappas kloke ord og Aleksander sitt rolige vesen. Høres meget spesielt ut, men det var alt jeg, Madelén, trengte timene før eksamen. Jeg blir dessverre ekstremt rigid og kravstor når jeg er så var/sensitiv for alt mulig. Har hatt høreapparat siden tidlig barneskolen, og briller siden tidlig ungdomsskolen. Det gjør at lysforhold og ro, blir ekstra viktig for konsentrasjonen min. Derfor må alle forholdene ligge 100% til rette. Da jeg fikk vite at skolen kom til å stenge alt utenom kantinen, var min største bekymring hvor jeg fysisk skulle ha eksamen. Takk og pris for at foreldrene mine kjørte alle de turene opp til Hønefoss. Selv på 17 Mai. Å ha en familie som alltid stiller opp, er gull.

Jeg er så uendelig glad i familien min. Vi har det så utrolig bra sammen vi fire. For uansett hvor mye jeg har savnet skolen, så blir ikke savnet særlig stort når jeg er her hjemme. Jeg/vi fyller dagene. Enten det er mailvirksomhet, salg, rydding, fine samtaler, brettspill eller koselige kjøreturer. Så lenge vi er sammen. Jeg har virkelig hentet meg inn igjen, og merker hvor godt kroppen har det. Fordi jeg ikke lenger går med anspente skuldre og er usikker. Ting er langt mer forutsigbart nå, og det kan selv den uforutsigbare Madelén like.

Neste på agendaen er siste rest med flytting. Allerede til helgen er mitt eventyr i Hønefoss over. Det er både rart og deilig på samme tid. I Mars fikk jeg nemlig beskjeden som skulle endre livet mitt totalt. Kun familie og venner vet. En gledens beskjed som jeg ikke helt har klart å ta innover meg. Uten at jeg vil offentliggjøre noe før jeg faktisk har mitt på det tørre, og vet at USN er et avsluttet kapittel. Enda gjenstår 2 bokstaver, og personlig har jeg en god magefølelse for karakterene i rettshistorie og formuerett 2. Men stålkontroll? Det har jeg ikke. Kravene i år er noe helt annet enn tidligere. Jeg kan naturligvis leve med nest best, men jeg innrømmer at jeg blir skuffet og flau i så fall. Det må være lov etter den innsats jeg har lagt ned. Men igjen. Jeg kan leve med det. Fordi jeg er mer fokusert på veien videre.

Særlig etter det eneste som betydde noe (lenge før jeg startet ved USN): strafferetten, gikk i min favør. Jeg skulle bli best. Kanskje høres det ut som perfeksjon, men det får så være. Jeg er i så fall perfeksjonist på de områder som betyr noe for meg. Det er helt greit. Å mestre jusen, er for meg langt viktigere enn toppkarakterer i engelsk, s-matte og naturfag. Jeg har dessuten mange skavanker når det kommer til kunnskapen. Det er ikke alt jeg er glup på, eller vil bli glup på – og det er greit. Nettopp fordi jeg er villig til å arbeide hardt for det jeg brenner for (og det jeg må). Jeg nekter å ta til takke med en hvilken som helst jurist-jobb etter endt master. Så får folk få mene hva de vil om det. Jeg digger i alle fall de som har litt hårete mål – og som tør å si det høyt. Det er ingen uting. Mine ambisjoner er ingen uting, men en drivkraft. Min drivkraft!

Uansett har det vært tre givende år i Hønefoss, og jeg føler jeg har vokst mye på kort tid. Ikke bare økte vekten omsider i 2017, men også psyken kom gradvis på plass. Jeg har også opplevd mestring på helt nye områder, og erfart en helt annen kategori av selvstendighet enn jeg før hadde vært i nærheten av. Jeg har kjempet hardt og til tider vært håpløst oppgitt, men aldri endret kurs. Slik er jeg. Fast bestemt. Alltid. Nå lukkes en dør, og en ny åpnes. Jeg er megaspent og veldig optimistisk! Men før det: En noe tidlig sommerferie….