P for påske!

Jeg vil aldri kvitte meg med den følelsen. Følelsen av at noen er der for meg. Følelsen av at noen bryr seg om meg. Følelsen av at jeg blir ivaretatt. Kanskje var det ikke før jeg fylte 20 at jeg forstod hvor mye jeg verdsetter dette. Hvor mye jeg verdsetter familien min, vennene mine, jobben, skolen, tryggheten – ja, livet generelt. Påsken også. Jeg nyter den virkelig blant gule omgivelser kan man si. Sover kanskje litt vel lenge og legger meg kanskje litt vel sent, men dog kjenner jeg på familiesamvær og feriefølelsen. Nå får jeg sannelig mulighet til å lade batteriene. Bli klar til siste innspurt. Forstuet (grusomt vond) ankel er også grunnen til at dagene foregår hjemme. Uten at det er feil. Jeg leser krim, løser kryssord og spiser fra mitt gigantiske lilla påskeegg med et stort glis i behold. Takket være mamma. Snille, gode mammaen min som alltid tenker på meg. ”Aldri for gammel” – det liker jeg.

 

 

 

 

 

Magisk effekt

”Roer tanker – roer kropp og sinn – i mitt bokunivers slipper ingen inn!”

 

 

Påsken betyr familietid, men også oppladning og egentid. Jeg liker godt å være i mitt eget selskap. Jeg liker roen rundt meg. Jeg liker at det er så stille. Da føler jeg meg så fri. Friheten er god. Det føles så skjønt. Det føles så bekymringsfritt. Kun meg ene og alene. Ensom, men ei deprimert. Sittende så fredfull, rolig og avslappet. I en verden der folk verken kan hate, beskylde eller mistenke meg. En verden så realistisk der og da, men som til syvende og sist kun er et sted jeg tilfeldigvis har dumpet inn i…


Boken heter ”Mørke Hjerter” og er en påskegave fra mamma – kan virkelig anbefales!

 

 

 

 

Forhåpentligvis

Å være aktiv blogger nytter ikke når både inspirasjon, kreativitet og tid uteblir. Jeg fyller stort sett opp dagene, og utnytter dem til det fulle. Skolen tar selvsagt mye av tiden – også fritiden, men heldigvis blir fokuset rettet mot eksamen etter påske. Det gir straks mer fritid da det enda er en stund til. Nå kommer ferien vel fortjent. Virkelig. Hardt arbeid og skikkelig innsats har lønt seg – med ”mitt beste” som regjerende hele veien. Jeg kan prise meg lykkelig over de resultatene jeg har oppnådd. Ikke har jeg gått i bakken, heller. Ellers prøver jeg å bidra så godt jeg kan slik at jeg kan ha et sosialt liv ved siden av. Beklageligvis er jeg ikke så flink som jeg skulle ønske, men jeg har dog hatt en kjempeframgang. Prioriteringslisten er snudd på hodet, og jeg ser at hyggetid i ny og ne er godt for meg. Enten det er besøk, cafeturer eller andre ting. I det siste har humøret kanskje blitt hakket bedre vil jeg påstå. Jeg legger skylden på det fantastiske været, fordi jeg vet at kroppen min blir strålende fornøyd med energitilskudd og d-vitamin. Det har på mange måter vært en lang og slitsom periode siden høsten. Med anoreksien i tillegg blir det fort mye. Kroppen tåler jo svært lite. Latterlig i en alder av 21 kan man si. Bristede ribbein, betennelser og forstuede ankler er bare noe av uflaksen min. Psykisk har jeg også gått på mange smeller og ofte kjørt meg tom. Det verste er at jeg ikke innser dette før jeg faktisk har truffet veggen, og det krever desto mer tid å hente seg tilbake, da. Slik er det når en kjører på pur viljestyrke og stahet. Kanskje bra til å begynne med, men på lenger sikt gir det sine konsekvenser. Jeg jobber stadig med denne påminnelsen om at jeg må roe ned og nyte dagene. Håpet motiverer, og optimismen gir meg styrke. Å leve i nuet virker så befriende, og det skal sannelig ferien få bidra til!

 

Bilde: Because school makes me happy! #nerd #student #big #smile #important #living #social #life