Jeg kjemper en kamp. En altfor lang kamp. Jeg drar meg gjennom hver bidige dag. Hvert bidige sekund og hvert bidige minutt. Det har gått måneder og det har gått år. Behandling og innleggelser har krevd sitt. Merket for livet. Dype, vonde og såre spor. De trekker fram en smerte inni meg som er ubeskrivelig. Jeg kjenner på kvalmen, tror jeg besvimer og blir helt isende fra føttene og opp. Allikevel har jeg ikke lidd nok. Det gjenstår mye. Jeg står i midten. Rives fra side til side. Krefter og styrke skal presse meg over mot grønt. Mot en sunn hverdag, god helse og frihet. Der lykken regjererer og gleden består. Vekk fra angst, selvhat og depresjoner. På vei til aksept. På vei til mestring, og på vei til en god selvtillitt. Aldri i tvil. Jeg kjemper en kamp!
du virker som en grei jente!
Tøft skrevet! Stå på! Du er sterk!
Hei, så fin blogg du har og lykke til videre med kampen
Du kjemper en tøff kamp, men jeg er sikker på at du vil seire
Jeg har selv kjempet i ca 4 år nå og er lei alle de negative tankene og den lave selvfølelsen m.m. Men jegf kjemper fortsatt. Har mer forståelse for hvorfor det ble som det ble og ser verden på en litt annen måte. Jeg har kommet et godt stykke, men det er langt igjen. Jeg har trua på at det skal gå bra!
Lykke til i kampen! Du ser ut til å ha viljen på plass
Ønsker deg alt godt!
Kampen er tøff, jeg vet, men jeg vet også du klarer det til slutt. Jeg heier på deg hver dag
sterk du <3
du er sterk! <3
“Faith makes things possible… not easy!”
Stå på<3
<3
eg vet vordan du har det <3