Da har jeg akkurat tatt en dusj, så nå sitter jeg her i min kledelige blå sakkosekk, One Piece. Det var ekstra godt å få en så god start på morgningen, og nå føler jeg at energinivået er helt på topp. Selv etter at jeg har passert speil på speil. Det ble kveldsmat rundt tolv i går, og det er nok altfor sent. Det bare ble sånn ettersom alle de andre måltidene var såpass forskjøvet. Det gikk jo fint, og jeg fikk sove selv om. Jeg har faktisk sovet utrolig godt her også. Aleksander tok en lur på sofaen og fant veien til senga en gang etter 4. Når han først har sovnet så nytter det ikke å vekke eller få han i seng. Han kan gi fra seg… Det er så herlig å våkne i Tyskland. Temperaturen er fin, og været er helt ok. Hverken strandtur eller innesitting. Det blir byen som er første prioritet, og deretter skal vel jeg prøve meg litt ut på de tyske veier. Vi var såvidt ute her i går. En stor by med koselige hoteller, butikker og restauranter så langt øye kan se. Alt er så sentralt. Rett utenfor døra og du er i sentrum. Nå skal jeg gå i gang med frokost til folket. Minuttene går fort og jeg vil ha mest mulig ut av det jeg kan. De andre sitter med dubbet tv. Det eneste som ikke har tysk tale er CSI.
Ferie, frihet og idyll. Lørdag, 7 Juli, ønsket vi å ha en rolig dag. I Stege var det en eldre herremann som hadde anbefalt oss et koselig lite landsted med gallerier og småbutikker. Derfor falt valget på å dra til Nyord. Kun 10 minutter ekstra kjøring. Der ble det tatt en haug nye bilder blandt søte hus, blomster og smågater. Etter en times tid dro vi videre. Vi stoppet bilen og spiste lunsjen før vi dro videre. Det resulterte egentlig kun i timer med bilkjøring blant motorvei og trær til intet. For butikkene stengte tidlig og det var langt mellom byene. I allefall de som kan ha den betegnelsen. I Danmark ligger alle tettstedene så nærme at navneskiltet omtrent har fått krysset over seg idet du ser navnet. Koselige timer det uansett, og vi hadde en fin kikkerunde der vi så mye og ”opplevde nye steder”. Vi dro tilbake til middagstid, der jeg fikset noe ferdigmarinert stekt kylling. Hadde funnet det på dagligvaren. Siden vi ikke hadde ovn, så var det endelig en måte å få spist litt kyllingfilet igjen. Sånn til avveksling fra mine vante middagssalater, svenske quornfarse og kyllingpølser., Kveldsunderholdningen ble DVD-boksen utnyttet og vi så på den nye ”mission impossible- ghost protocool”. Størrelsen på TV’en var ikke så verst, så vi fikk den med oss. En bra film som fortjener en femmer på terningen, uten tvil.
Jeg gikk meg en tur 08:25 i dag. Ante fred og ingen fare, da jeg plutselig kom tilbake til at alle spiste frokost. Mine frokostrundstykker som jeg skulle ha til to av måltidene. Noe som var mildt sagt krise, og jeg fant noe brukbart i nærbutikken. Selv om de var noe totalt utenfor min favoritt så gikk det ann. All pakkingen fullførte jeg i går kveld, så det gjenstod kun toalettmappe og aktivitetsbagen. Den er full av docking, PC, blader, bøker, ladere, overføringskabler, rettetang og diverse. Pluss sokkene mine, som jeg ikke klarte å få plass til i den digre bagen min. Jeg har ikke shoppet mye, men jeg har jo fint merket at jeg kanskje tok med noe for mye. Vi kom oss ut til fristen som var 11. Første stopp var matbutikken for å pante flasker. Deretter kjørte vi mot Gedser og tok ferjen til Rostock, Tyskland. Vi måtte vente 2 timer ved avgangsplassen, Da inntok vi like gjerne lunsjen. Ferjeturen gikk ikke smertefritt. Jeg var kvalm og la meg ned flere ganger. Trodde alt ville komme i retur, men heldigvis så gjorde det ikke det. Kvalmen gav seg ikke før en times tid etter vi ankom land, og godt er det. Jeg føler ikke jeg fikk særlig utbytte av taxfreen der jeg sjanglet og var dårlig. Spesielt ikke da en eldre mann spurte om jeg var full…. 2 timer. Grufulle timer. Kan ikke huske sist jeg var så sjøsyk og elendig. Selv på matbutikken var jeg ustø, men jeg måtte jo finne noe middag, så det ble noe helt nytt. En fisk som heter pangasius, og den smakte overraskende godt. Etter at det ble en veldig veldig sen middag (20:40) så avventer vi kveldsmaten litt utpå. Nå synes jeg bare det er deliig å slappe av litt her. Nå skal vi en tur ut for å utforske området også. Er utrolig koselige smågater med smug og brostein rett utenfor. Senere må jeg vel pakke ut, også. Det var ubeskrivelig deilig å komme til en så stor leilighet med fine rom og trådløst internett. Jeg begynte å hige ganske mye etter det nå…. Det blir spennende å se hva som skjer i morgen. Dette er et nytt sted og en ny by for oss alle. Den er flott og virker meget lovende. Vi har to hele dager til disposisjon, og det blir hvertfall noen timer med handling. Alt utenom regn!
Fredag, 6. Juli, lånte jeg bilen og tok med meg mamma på tur. Vi dro til en mellomstor by, Stege, som ligger 1.8 mil unna feriehuset. Der var det mye fint å se på. Spesielt mange delikatesseforretninger med deilige smaksprøver og kvalitetsmat. Synd å ha anoreksi når man får servert både trøfler, jordbærlikør, lakris, marsipan og vin. Men men. Hyggelig var det at mamma fikk kost seg litt ekstra. Resten av byen bestod av litt forskjellig. Noen klesbutikker, sko, altmulig, bokhandel, pyntebutikker, osv. Bilen fikk kun stå 1 time før vi måtte flytte den, så da tok vi like gjerne en tur ned til havna og spiste lunsjen der. Før vi tok en ny time til shopping. Jeg fikk nye sko og pengepung, mens mamma igjen ble fristet av klær. Aleksander og pappa leide seg sykler så de kom seg noen mil bort til Möns Klint. Det er et slags sted med steinformasjoner, hvit sand og nydelig hav. En turistattraksjon, men den rakk aldri jeg og se. Det komiske var syklene deres. Fra bianchi landeveissykkel til damesykkel med kurv og knapt med luft i dekket. På ettermiddagen tok mamma og Aleksander seg samme sykkeltur som gutta hadde tatt tidligere, mens jeg og pappa ble sittende å se på dansk spørreprogram. Skjønte at det var lite informativt da jeg trodde de spurte om det nåværende ordet på den danske fløte, og det viste seg at de spurte om en eller annen krigsflåte på 50-tallet…. Kvelden ble som alle andre kvelder, der vi spilte masse. Mamma og jeg hadde gått til innkjøp av et slags millionærspill som var med butikker og steder fra Mön, på dansk. Noe som falt veldig bra i smak for oss alle! Jeg vant…
Torsdag 5. Juli dro vi til en større by som heter Vordingborg. De hadde litt av hvert på den lange gågata, så jeg fant meg en skjortetunika. Tok bare med meg XS og betalte. Jeg har blitt vant til at jeg ikke trenger å tenke på prøverom så lenge jeg er i ungdomsbutikker med små størrelser… Da vi skulle hjemover kjørte jeg, så mamma og pappa ble plassert i baksetet. På ettermiddagen timet jeg en gårute som skulle bli til min vante turrute gjennom fem dager. Litt mellom hus, og mye på en ganske så eviglang landevei med gårder, siv og asfalt.
Mammas bursdag var vellykket. Gaven ble super og kaka var super. Det ble sent, så vi var ganske så trøtte dagen etterpå. Det tok nemmelig en del tid å pakke ut alt fra hotellrommet, og det ble mye bæring på meg. Så når alle bidro rakk vi fristen. Vi kom oss nedover til Danmark som planlagt, og har tilbrunget 5 flotte dager i et koselig 45 kvadrats feriehus. Uten internett, så det har vært en utfordring, men også veldig avstressende. Kanskje like greit. Det mobile nettverket stoppet vi så fort jeg ble utskrevet fra RASP. Avreisedagen, 4 Juli, ble benyttet til sitt fulle. Etter en liten tur på Ica, felles frokost, matlaging, pakking og nedbæring av bagasje bestemte vi oss for å bruke dagen for det vi rakk. Det ble en ny shoppingrunde av Malmö sentrum i tillegg til Triangeln kjøpesenter. Dette var en av de beste dagene når det kommer til været og grader. Helt klart for å ta i bruk shortsen, Jeg tok i bruk min nye kjole som jeg kjøpte dagen før. Iført nakne armer, og kunne nok også ha droppet thightsen. Når det er såpass varmt så tar det på å gå i en strøm av så mange mennesker, med bæreposer og tunge vesker. Enda en ny bilderunde ble det da vi plutselig fant et nytt smug å kikke i. Vi kom oss noe senere avgårde enn hva vi tenkte, men men. Med lunsj på en så flott havn så kunne vi fint frigjøre noen minutter. Jeg fikk ønsket mitt oppfylt, og kjørte hele veien fra Malmö og til Danmark. Pappa overtok ved Rema, kun 20 minutter fra der vi hadde feriehus, på Mön. Dermed fikk jeg virkelig en kjørerunde. I milevis kø, fri fartsgrense, tettbygde strøk og ukjent terreng. Mye variasjon med andre ord. Jeg har en sterk lidenskap for bil og bilkjøring, akkurat som pappa. Legger ikke skjul på at jeg savner min egne bil, men samtidig som jeg synes det er godt med fri og det at jeg er ”borte fra hverdagen”. Ingenting som påminner meg det på denne ferien sålangt. Da vi var fremme ved feriehuset på Mön pakket vi ut før vi spiste middag i 8-tiden. Det ble grilling på terrassen. Kvelden benyttet vi til en liten gåtur på stedet og felles brettspill. Scrabble er en stor hit!
Vi var flinke og kom oss tidlig opp hele gjengen. Deretter var det dusjetid, fiksing og felles frokost. Med unntak av en liten tur innom matbutikken før jeg spiste. Det manglet kaffefilter og oppvasktabeletter. Så etter en snartur på Ica var vi klare til å innta dagens første måltid sammen. Vi tok oss god tid til å nyte maten og prate. Deretter fikset vi lunsjen og kom oss avgårde til staden. Været var helt ok. Ikke for varmt, og ikke for kaldt. Ikke sol og ikke regn. Jeg fant meg to nye kjoletunikaer pluss en bursdagsgave til mamma. Jeg og Aleksander hadde bestemt oss for å lete på sportsbutikken. Det tok tid, ettersom vi plutselig stod med litt for mange valg og muligheter. Til slutt endte vi opp med en sporty presang. Den skal åpnes til kaffekosen senere i kveld. Vi var innom bakeriet og skaffet en wienerstang isted, så mens de andre spiser ”kake”, blir det kveldsmat for meg. Nå skal vi spille Scrabble og Yatzy. Jeg har mine fordeler med alle ordene fra kryssord…
Første stopp er Malmö. Det har vært noen timers biltur, men det har gått fint. Har lyttet til splitter nye hits, sett på film og sovet. Jeg har hverken blitt bilsyk eller fått kramperykninger. Dessuten har jeg kjørt mine første svenske mil. Cruiset nedover i 120.. Noe som var kjempegøy! For ikke å glemme bykjøring i sentrum. Vi har nettopp satt fra oss bagasjen på hotellrommet. Nå venter kveldsmaten. Kjenner jeg er både trøtt og sliten. Det blir nok leggetid (elsker å sove på hotell) ganske snart… Jeg stod nemmelig opp tidlig i dag for å gå turen min. Gikk som vanlig på tom mage. Frokostbaguetten spiste jeg på Bastøferja et par timer for sent, mens lunsjen ble inntatt under kjøring. Matstopp hadde vi på pizzarestaurant i Halmstad der de andre bestilte og jeg hadde salaten min. En veldig planlagt tur sålangt, og vi koser oss masse. Det er godt med ferie! I morgen blir det shopping og mamma sin bursdag. Får tenke ut en bra gave, men jeg ender nok opp med et bra impulskjøp, uansett!
Jeg har en sminkefri kosetøydag. I går hadde jeg siste arbeidsdag før ferien. Nå venter 3 uker. 3 fantastiske uker skal det bli. Det vet jeg. Så utrolig deilig og så innmarri fortjent! Det skal bli bra å komme bort litt for en periode. Alt er pakket og ferdig. Jeg er en strukturert person. Jeg tenker nøye gjennom hva jeg skal ha med og noterer ned på en avkrysningliste. Jeg er nok litt i siste liten i forhold til hva jeg pleier, men jeg har funnet ut at det fungerer best. Jo tidligere jeg pakker, jo mer kommer jeg på at jeg har ”glemt”. For lite klarer jeg aldri å ta med, uansett. Definitivt ikke denne gangen. Det mente pappa, også. Jeg delte opp pakkingen i to deler. I går tok jeg for meg alle elektriske duppeditter. Jeg ladet, klargjorde og fant fram alt som skal med. Det er en del. Pluss at jeg tok en siste handlerunde på mat. Det er egentlig ganske greit å finne varer i de svenske, danske og tyske butikkene, så jeg føler ikke at det byr på store vanskeligheter. Er bare enkelte norske varer og kjøkkenvekta med ekstra batteri som må med. Det fant jeg ut i fjor… Siste del av pakkingen var mest krevende. Klær. Sko. Smykker. Sminke. Toalettmappe. Vesker. Utenpåjakker. Vær? Hva passer til anledningene og hva trives kroppen i? Sistnevnte er tøffest. Aldri lett å bestemme seg, så da er det like greit vi reiser i morgen tidlig. For liten tid til å fundere og gruble på det som ligger i bagen. Like greit. Nå er det på tide å roe ned med noe som ikke omhandler planlegging. Det vil si oppladning med FIFA før fotballen sparkes i gang. Ypperlig med finalen av EM. Det gir perfekt høylytt stemning her i huset 😉 Ser helst at det ikke blir ekstraomganger og straffekonk, for i morgen blir det tidlig opp.
Jeg husker godt mitt absolutt første måltid på sykehuset. Et forsøk på å unngå sonden. Kostplan 1. Der var vi. 2 halve brødskiver, 1/2 smørboks, en norvegiaskive pluss et glass juice. Hvor vanskelig skulle det være? Maten på plasttallerkenen var et ubehagelig syn. Etter 14 dager med sonde var bare synet mettende. Jeg ble fysisk uvel. Så mye fett. Ikke smakt, luktet eller touchet smør på flere år. Ikke drukket juice på evigheter. Hvordan skulle dette gå? Jeg hadde lyst til å gå, men jeg gjorde det ikke. Noe holdt meg tilbake. Istedenfor å fokusere på maten, billiginteriøret og den gnagende rullestolen, så lå fokuset på å holde meg rolig. Ikke kollapse. Ikke besvime. Okei. Jeg kunne ikke dvele lengre. Jeg måtte bli ferdig. De to halve påsmurte skivene ville jeg kaste vekk. De skulle ikke ned i magen min. Der var det ikke plass. Det visste jeg. Tiden gikk. Langsomt. Pleieren som satt foran meg bemerket ”oppførselen” min, og presset på tidsmessig. Plutselig var det fem minutter til endt måltid. Hvis ikke kunne vi like gjerne kalle dette et mislykket forsøk på å spise. Det ville jeg ikke. Det var flaut med sonde, og det var pinlig å holde seg så nær sykdommen. Plutselig var en halvskive borte. Svelget. Borte fra plasttallerkenen. Ikke mer enn to minutter var gått. Jeg kastet i meg den siste halve, også. Deretter helte jeg innpå juicen på knappe 4,5 sekunder. Pleieren var like sjokkert som meg. Var maten nede i magen nå? Ikke noe rester på fingre eller klær? Ikke noen brødsmuler i lommene, på gulvet eller gjemt under tallerkenen? Var det virkelig sant? Hadde jeg spist opp? Ikke en eneste dråpe igjen i glasset. Ikke så mye som en smule på tallerkenen og definitivt ikke noe gris på hender, klær eller møbler. Jeg hadde greid det! Jeg hadde gått mot min verste fiende. Jeg hadde bevist, og jeg hadde ikke feilet i det hele tatt.
Samtidig som jeg var fornøyd var jeg også misfornøyd. Angst er ordet. For mye mat. For mye kalorier. Ingen mulighet for å bli kvitt noe. Hviletiden var uutholdelig. 1 og 1/2 time rett ut i senga med en pleier som kun var opptatt av strikkearbeidet sitt – mens jeg lå der. Klorende, usikker og totalt fraværende for hva som nettopp hadde skjedd. Stor og ekkel mage. Uvant og ille. Ville ikke tenke på det. Ville bare sove. Sove bort alle vonde tanker og følelser. Dessverre gjorde alle forsøk på ignorering det stikk motsatte. Jeg valgte bort sykdommen, men forlot allikevel tryggheten min. Den tryggheten jeg hadde bygd opp gjennom hele sykeperioden. Anoreksien buldret inni der; ”Dette fortjente du ikke, Madelén”. ”Du er et dårlig menneske”. Hva hadde jeg gjort som var så utrolig galt?
