Jeg har vært på sykkeltur med lillebror. Vi syklet litt overalt, hovedsakelig: hovedveien til Åsgårdstrand, fotballbanen, stranden, kystveien til Borre, byen og Lystlunden. Det ble en pause i Åsgårdstrand. 🙂 En deilig, slitsom og intens tur. For å si det sånn, det føles ut som jeg lever i kroppen til en 90 åring for øyeblikket, men egentlig er den bare 16 år, 4 måneder og 4 dager. Det går fort over! Deilig at det er helg forresten. Jeg skal ikke noe spesielt. Det blir avslapping, trening og øvelse til matteprøve på Tirsdag. Jeg skal helt sikkert oppsøke noen venner 🙂 Nå er jeg opptatt med druespising. Har sikkert spist en pakke på under en halvtime. Det er lov når det er helg! Samtidig som jeg sikkert har behov for å fylle opp karbohydratlagrene allikevel…
Nok en gang har mor og datter vært på joggetur. Denne gangen bar det fra Borrehaugene til Åsgårdstrand, kystveien. Vi gikk også til stranden. Det ble en fin (kvelds)tur. Ikke sånn superlang, men det får være greit. Jeg har jo trent litt annet i dag også. I forhold til planen er det godkjent. Nå skal jeg straks lage/få en deilig smoothie. Perfekt påfyll og kos!
Jeg fikk spørsmål om å skrive et leserinlegg hos Stine, og det takket jeg ja til. Det ble et veldig langt og generelt innlegg om alt og ingenting ved sykdommen. Fra start og utover.
Jeg ble oppringt av Tønsbergs Blad da de ville ha en uttalse fra meg. Saken omhandlet undervektighet. 1 av 10 er undervektige, og i Vestfold er problemet ekstra stort. De lurte på hva jeg mente om saken, og hvorfor jeg trodde det var slik.
En animasjonsfilm vi lagde i tiende. Jeg fant den på pappa sin data, morsomt. Dette var i forbindelse med ”den kulturelle skolesekken”. Filmene for årets tiende ligger på: www.animasjon.info Kanskje du kan finne din.
Det begynte rolig i går, men så var jeg dessverre skikkelig dårlig på skolen i dag. I doen så det ut som et massemord, neida, så ille var det ikke. Men det var ille, og ekkelt. Appetitten ble svekket, og da gikk jeg hele dagen til kl 14.45 uten mat, kvalme og blodsmak i munnen. Ikke å anbefale! Det kan jo være mange grunner til at jeg kaster opp blod, feks. at det er magesår, at jeg har fått i meg noe skarpt gjennom maten med en eller annen fabrikkfeil, eller rett og slett forskjølelse. Den siste kan overhodet ikke stemme. Håper i allefall ikke det. Jeg skal se det ann litt nå, men blir det verre drar jeg til legen. Skal i det minste prøve å spise litt etterhvert. Treningen må vike. Æsj! Og tyskprøven gikk til dundas; 5-. Jeg er så skuffet, for jeg lå mellom 5 og 6 da den ordinære læreren var der. Han nye rettet på om det var brukt komma på tall, om jeg viste hvilken valuta det var i Sveits, også videre, hva har egentlig det med tysk å gjøre? Nei, jeg henger meg ikke opp i det. Nå skal slappe av nå. En smoothie og litt TV bør gå bra. Kanskje ser ting lysere ut i morgen…
Jeg fikk Det Nye i dag, og da fulgte det med 3 ekstra blader eller noe. Så nå sitter jeg her og ser gjennom dem, for å få litt inspirasjon til hvordan antrekk jeg skal fylle våren med. Og det er jo utrolig mye fint, kan man si! Forresten, jeg tenkte å dra ned på Fashion Awards, men siden folk er litt outsidere i dag, ble ikke det noe av. Dessuten hadde jeg ikke noe billett.. kanskje like greit! For jeg skal trene pilates med mamma. Det er deilig.. Jeg får på en måte litt dårlig samvittighet når jeg ikke trener eller er ute, spesielt som den Onsdagen som var i går, med kun lekser og daffing.
Emilie. K Beck kontaktet meg i forbindelse med en film hun ønsket å lage. Hun hadde en ide om å fronte anoreksien og hadde sett en del på bloggen min. Jeg takket ja øyeblikkelig. Det var litt problematisk med tanke på at jeg var innlagt, men tross dette skulle jeg få det til. Uansett hva. Kortfilmen og dokumentaren ”IKKE SPIS” ble innspilt i Mai 2011. Jeg fortalte om alle mulige opplevelser og ting rundt sykdommen. I tillegg var også mamma der og kom med uttalelser. Vi satt i sofaen på Ullevål Sykehushotell som eneste mulige plass vi kunne filme. Filmen er hundre prosent ærlig og viser mye sårbarhet.
Den ble brukt i skolesammenheng der vi hadde spørsmålsrunde og foredrag for elevene i tillegg. Den var også å se på lerretet til Tønsberg Kino med to stappfulle visninger!
Lokalavisa hadde laget ”månedens blogger”, en ny greie de begynte med for å fronte bloggerne i kommunen. Jeg ble den første noensinne. Intervjuet foregikk per telefon og omhandlet bloggen og sykdommen min.
