Kan vi få nok av slanking? Kan vi få nok av kvinnenes misnøye og sammenligning? Vel. Jeg hadde vel i utgangspunktet tenkt å boikotte programmet, men ombestemte meg tidlig i går. Å se hva Kathrine Sørland og TLC sender fanger min sterke reaksjon med hensyn til tidligere erfaringer. Så kompetansen er det ingenting å si på. Jeg synes samtidig jeg er sterk nok til å takle denne type TV med press og fristelser. Jeg legger meg ikke i hardtrening eller sulting av den grunn. Så dum er jeg ikke. Det har jeg bevist etter lang lang tid som spiseforstyrret og syk. Jeg har opplevd så mye, og det finnes vel ingen skremselspropaganda for meg lengre. Men; jeg er redd. Redd for fremtiden og hvordan spiseforstyrrelser kan utvikle seg. Redd for at flere skal få det, og redd for at folk stadig blir sykere av det.
Det jo dette meningsløse programmet jeg vil ta for meg. Jeg ser ikke hensikten med å lage slik TV. Hvor er fornuften blitt av? Å få fram alle mine synspunkt og meninger er vanskelig. Ord blir nesten fattige i denne sammenheng. Jeg hadde i utgangspunkt et negativt syn på serien, og den svarte til mine antakelser. Her er det utvilsomt servert en oppskrift på spiseforstyrrelser. Kathrine fremstår med både høyde og vekt, og fra ernæringsfysiolog mottar hun kaloriskjemaer og alternativer på hva slags mat hun skal spise. Er det ikke skremmende når legen avbryter det hele etter 11 dager? Man kan fint utvikle spiseforstyrrelser ved å følge denne fremgangsmåten. Selv om et program ikke er nok til å skylde på at man blir syk, så er det en faktor til at man kan bli det. Her kommer det an på hvor lett påvirkelig man er, eller hvor syk man er. En annen ting jeg reagerer kraftig på er at anoreksi her kun omhandler å være tynn. Vekt, vekt, vekt. For så å si at det er så enkelt å ”komme tilbake igjen”. Bare ta deg en sjokolade, liksom! Vel. Det er ikke det. Jeg er et levende bevis sammen med mange andre uheldige mennesker. Det er faktisk i hodet det foregår. Alle med denne problematikken deler samme oppfattelse. Det hadde hun visst hvis hun noengang hadde vært i nærheten av en slik diagnose. De aller fleste med spiseforstyrrelser kan man ikke se det på. Allikevel sliter de kanskje like mye eller mer enn en som har det langt verre fysisk. Med å sende ut slike signaler så hinter programmet frampå at; ”man er ikke anoretiker før man er tynn og undervektig nok”. Noe som er en farebølge for befolkningen. Dessuten mener jeg programmet setter ting veldig på spissen. Jeg får følelsen av at hun faker en del av opplegget. Man blir ikke så fysisk dårlig på så kort tid, og jeg synes det er dårlig at hun nærmest sier ”æsj” til sunn mat. Bare fordi den har lite kalorier så er den ikke smakløs. Hvilket signal sender det til overvektige som ønsker å gå ned i vekt? De må jo tilegne seg sunnere matvarer. Sunt er bra. For alle mennesker. Det er snakk om mengder!
Miss Kathrine skulle aldri ha frontet noe slikt. Hun bærer på et stort ansvar nå. Heldigvis er det kun et program som er laget. På tross av mine personlige meninger så mener jeg selvsagt også at programmet får fram noen fine fakta ved spiseforstyrrelser. For ikke å snakke om beskrivelser av en ekstrem modellverden. Kan nesten ikke tro at jeg nesten var på vei dit. Avslutninsvis er det en del som er meget informativt. Mye som blir sagt er viktig å få fram. Kathrine hadde gjort det mye bedre i reporterrollen, og burde definitivt droppet hele eksperimentet. Det ville vært rettmessig med respekt for de som sliter, har slitt eller er på vei inn i en spiseforstyrrelse. Og selvsagt med hensyn til pårørende. De er minst like berørt..
