Det tok litt tid før jeg sovnet i går. Jeg ble liggende å tenke. Altfor lenge. Blant de mange støttende ord fra dere lesere skjulte det seg noe jeg behøver å få en oppklaring i. Det virker som både jeg og bloggen har blitt litt misforstått. Det fortjener sin forklaring. Jeg vil neppe framstå som en glamorøs supermodell som får til alt. Jeg fungerer og har det bra, men overhodet ikke perfekt! Det var nettopp det denne kommentaren gikk på; perfeksjon og det perfekte liv. Jeg forstår ikke når jeg tilsynelatende har gitt utrykk for at jeg lever perfekt. Perfekt er ikke synonymt med verken glad eller lykkelig. Perfekt er bare et dumt utrykk. Et liv tilnærmet dette ville dessuten begynt med en sunn og frisk helse. Med faktorer som familie, kjæreste, jobb og utdanning. Halvparten er jeg innenfor, og det er jeg meget fornøyd med tross sykdom og situasjonen jeg er oppi. Jeg er en del unna frisk, men jeg gjør mitt beste. Frykt, angst og utfordringer må overvinnes. Det tar dessverre tid…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ærlighet må være tillatt. Vi bor i Norge og har ytringsfrihet. Jeg må som alle andre få å skrive ærlige meninger ettersom dette er min blogg. Jeg har i lange tider vært åpen om en alvorlig diagnose der jeg med hensikt vil oppnå forbedring for meg selv og andre. Det er valgfritt å lese og se på bildene mine. Jeg kommer ikke med oppfordringer til hva folk skal gjøre. Mine innlegg omhandler personlige erfaringer og det innebærer ofte sannhet og konsekvenser. Det er hardt. Jeg legger ikke skjul på at jeg har en historie som er skremmende. Jeg har beskrevet en rekke mislykket og tøff behandling. I tillegg har jeg stått fram med selvskading og satt ord på selvmordsforsøket. Det har utvilsomt krevd noen runder med meg selv!

Samtidig innser jeg at det er hjerteskjærende og vondt når man kan se at jeg fungerer i det normale liv. Selv med en anoreksi som har bidratt til at jeg er tynnere enn gjennomsnittet og en litt verre somatisk helse enn det som er vanlig. Hvordan er det mulig? Vel. Hvorfor ikke? Det å fungere er ikke negativt. Det har det aldri vært. Å grave seg ned er noe ordentlig tull. Anoreksi er riktig nok ingen dans på roser, men man trenger ikke å pådra seg depresjon bare fordi man er syk. Syk betyr ikke elendighet. Det er lov å ha det fint, og det er lov å gi utrykk for det. For meg er det viktig å legge fokuset på det flotte og positive. Jeg er opptatt av å formidle den delen eller de delene som er givende i livet mitt. Ingen lesere vil noengang bli kjent med meg 100%, og det er meningen. Jeg har alltid vært en målrettet, sta og viljesterk jente. ”Solstråle” er noe jeg har blitt kalt i en årrekke. Det skyldes smilet og positiviteten. Slik vil jeg gjenspeiles gjennom bloggen, også. Uten optimismen har jeg tapt denne kampen – så enkelt er det bare! Jeg er ikke stolt over å ha anoreksi. Stoltheten ligger heller ikke på hva jeg får til og ikke, men på det at jeg faktisk klarer å gå ut døra for å gjennomføre de målene jeg har satt meg. Det er min hverdagslige seier!