Da Madelén fikk makten!

1. påskedag 2011 var datoen jeg fikk frivilling. Dagen da det ble satt en ny avtale som baserte seg på at jeg skulle motta behandling på eget initiativ og allikevel følge opplegget. Et skritt videre på veien, og et steg i riktig retning. Det steget vi alle hadde ønsket fra dag 1. Påsken kunne ikke endt på noen bedre måte utifra hvordan situasjonen var og med tanke på at jeg enda var innlagt på RASP. Milevis fra hjemmet. Det ble straks litt tryggere og enklere når jeg visste at ting plustelig bare var opp til meg. Mitt ansvar! Slik jeg alltid har ønsket det, og alltid har vært som person. Ansvarsfull, selvstendig og ganske voksen jente for alderen. En jente som først og fremst ville klare seg selv, og som ytterst sjelden ba om hjelp fra andre. Nå fikk hun sjansen til å komme tilbake! Enda kjemper hun, men med gode og sunne intensjoner. Intensjoner om et liv utenfor kontrollen. Et liv der det er lov å gjøre feil, spise cafemat og trene for helsa sin skyld. Et liv på roser, men absolutt ikke tornefritt.

 

 

 

 

Synlig!

Det har vært en veldig koselig påske til nå. Visitter og filmtitting pluss familietid. Vi har hatt lange samtaler ved matbordet der vi bare har pratet om alt og ingenting. Det er veldig tydelig at fornuften min er kommet enda lenger enn bare for noen måneder siden. Det som var dagligdagse tanker og litt tvangspregede handlinger er plutselig ikke så nøye. Det å se fin ut har blitt en del av hverdagen min. Hver dag inn og ut. Uavhengig om jeg har planer eller ikke. Etter 18 år er neglebitingen fullstendig slutt, på ordentlig. Leppene får ikke lenger tørke ut, og heller ikke hendene får sprekke opp. Fargene har kommet inn i hverdagsgarderoben igjen og lipglossen er blitt rosa.  Ønskene om å være jente/dame er større enn anoreksiønsket om å bli gutt/mann. Til å le av i dag. Min økonomiske sans er også snudd til det mer naturlige, og perfeksjonismen er ikke lenger så perfeksjon som den var. Følelsene jeg har for andre er sunne og riktige, og de overskygger ikke tankene om meg selv. De gode tankene.

 

 

 

 

Lille trille med egg!

Jeg ønsket meg mitt egne egg i år! Det er jo en veldig koselig del av påsken. Jeg hadde ingenting i fjor, for da lå jo kaloritellingen selv på tyggegummi. Snakk om slit. Det ble kun en porselenshare, en påskeblomst og et glassegg til pynt. I år har foreldrene mine vært supersnille og gitt meg et veldig passende og spiselig egg. Oppi er det alle mulige dent’er, doc’er og lacerol’er pluss tyggegummi og sukkerfri fylt sjokolade. Spent på sistnevnte. Før jeg ble syk spiste jeg ytterst sjelden sjokolade, fordi smaken alltid har vært for søtt for meg. Mens nå synes jeg at en slik variant kan være et alternativ å prøve ut. Tillate meg noen goder og litt kos, nettopp fordi det er fortjent… . Det er deilig å føle seg litt ekstra ivaretatt.. Slike påminnelser betyr så enormt mye for meg. Jeg trenger det!

 

 

 

Hverken eller

Påsken er ganske lik julen når det kommer til  tradisjoner og mat. I allefall for de fleste. Tilbake til lammet, godteskåla, filmer, quiz og brettspill. Lov til å være på latsiden igjen. Jeg er ikke den typiske anoretikeren som frykter påsken. For meg betyr ikke denne høytiden noe annet enn at jeg skal tilbringe mer tid med familien. Ha det like koselig som da vi feiret jul! Fantastiske dager. Anoreksien i meg setter hverken stopper eller lov. Hverken opp eller ned. Sånnsett vil det ikke gjøre noen endringer nå som det er mye påskemat og usunnheter i skuffer og skap. Jeg skal bare lage til litt sunn påskemarsipan, jeg…

 

 

 

Cafétur

Både jeg og mamma hadde fri i dag, så da ble det en kjøretur mot Sandefjord. Vi tok felles lunsj på café. Pratet og koste oss. Mamma kjøpte, og jeg hadde med, som vanlig. Varmen begynner å komme seg, men jeg merker at jeg enda har behov for ullkåpa som backup. Vinden utgjør sitt. Det er jo bare starten av April også, så det kan enda bli en del varmere til sommeren. Har allerede tanker om ferien. Jeg ser faktisk veldig fram mot den i år, nettopp fordi fjordårets ble så bra. Det skal mye til for å toppe den, sånn utenom at det regnet hver eneste dag utenom en. Den uflaksen skal det mye til for at vi møter på igjen..

 

 

Påske med familien

Tiden fram til påske har virkelig gått fort. Sånn er det når dagene går i ett med hverdagslige sysler og aktiviteter. For meg er det mine faste jobbedager, men også de ekstra gledene jeg etterhvert har klart å unne meg. Jeg har gjort mye med mine sosiale antenner. Vært på både kino, bowling og byturer. Dessuten har jeg avlevert Aleksander på Gardermoen, for så å ta en tur innom Lillestrøm. En by jeg aldri hadde vært i før.. Det er godt når det skjer litt nytt. Hjernen har definitivt blitt en del klokere kan man si. Hva jeg mestrer, altså. Praktisk som teknisk. Slutt på å undervurdere seg selv. Jeg klarer alt! Også det å bli fri fra anoreksien. Hvis jeg virkelig virkelig vil, så er det 100% sikkert at det skal skje. I mellomtiden ser jeg fram til familietid, kyllinger og påske…. Vi har ladet godt opp med filmmaraton denne helga!

 

 

 

Lille baguett

– Fra dagbok, skrevet sommer/høst 2010.

 

Lille baguett

 

Du kjære baguett

Baguett med kalkunskinke

Karbohydrater, fett og proteiner

Næring for Madelén

 

Du skulle ligget der

Nedi magen min

Hvor du trengtes som mest

Hvor du skulle frigjøre energi og gjøre meg blid

Hvor du skulle gi meg styrke og krefter

 

Sånn skulle det vært

For det var meningen

Men istedet så ligger du et helt annet sted

I en kasse

En søppelkasse på Gardermoen

 

 

 
 

 

 

Kunnskap har god verdi!

Under oppveksten formes man tilnærmet den personen man en dag skal bli. Da i blant enkelte lærdommer. Som barn lærer man noen grunnregler, som; ”Ikke spis gul snø!” – ”!kke ta i mot godteri fra fremmede!”, osv. Det som undrer meg er hvor lite fokus det er på dette med å lære seg til å akseptere seg selv og andre. Det å akseptere at man er bra nok i seg selv, familiens, vennenes og samfunnets øyne. Dette med en spiseforstyrrelse bygger som oftest på en liten sårbarhet eller svakhet, og det skal ikke mye til før ”den vekkes til live”. Det kan være nok å komme over en blogg til en treningsnarkoman, få en litt lubben kommentar eller ha en forelder som er utrolig opptatt av sunnhet og trening. Mange faktorer spiller selvsagt inn, og man vil nok aldri finne den reelle årsaken til at en spiseforstyrrelse oppstår. Sett utifra erfaringer så tror og vet jeg at forebygging og forbedring er kunnskap. Kunnskap er nøkkelen til så mangt! Hvis alle bare visste….

 

Deilig vær og vår. Nyter sola mens den er her!

 

 

Vafler i luften

Jeg fikk noe lengre søvn enn planlagt da jeg la meg tidlig og stod opp sent i dag. Skylder på klokkenstilling. Sommertid – endelig! Det er deilig med litt varme og vårvær. Spesielt når jeg kunne gå turen min i bare bomullsgenseren uten å fryse. Det merkes at kroppsvarmen er betraktelig bedre, noe som er supert. Ellers så er det jo den internasjonale vaffeldagen i dag, så jeg har stekt tretten grove vafler til de andre kommer hjem. Fikk også vaffeljobben tildelt i går. Det vil si mange fornøyde Elkjøpkunder, altså. Det kommer vel en dag der jeg blir så fristet av lukten at jeg bare må smake…

 

 

Jatakk!

Vi er alle en del av et samfunn. Et samfunn og en stat som Mandag rundet 5 milloner mennesker. Mange individer å forholde seg til. Kjente og ukjente. De man ser og går forbi. De man passerer/møter og sier hei til, men også de man hver eneste dag forholder seg til. Nesten. Venner og familie. Kollegaer og kjente. Hovedstøtten i kampen mot anoreksien. Essensen med livet. Gleden med årets 365 dager. En av mine mange motivatorer og motivasjoner!