Det har vært en veldig koselig påske til nå. Visitter og filmtitting pluss familietid. Vi har hatt lange samtaler ved matbordet der vi bare har pratet om alt og ingenting. Det er veldig tydelig at fornuften min er kommet enda lenger enn bare for noen måneder siden. Det som var dagligdagse tanker og litt tvangspregede handlinger er plutselig ikke så nøye. Det å se fin ut har blitt en del av hverdagen min. Hver dag inn og ut. Uavhengig om jeg har planer eller ikke. Etter 18 år er neglebitingen fullstendig slutt, på ordentlig. Leppene får ikke lenger tørke ut, og heller ikke hendene får sprekke opp. Fargene har kommet inn i hverdagsgarderoben igjen og lipglossen er blitt rosa. Ønskene om å være jente/dame er større enn anoreksiønsket om å bli gutt/mann. Til å le av i dag. Min økonomiske sans er også snudd til det mer naturlige, og perfeksjonismen er ikke lenger så perfeksjon som den var. Følelsene jeg har for andre er sunne og riktige, og de overskygger ikke tankene om meg selv. De gode tankene.
det er så herlig å lese! du er virkelig en herlig jente. du virker så snill! stå på videre! jeg er så stolt av deg, og det er jeg sikker på at mange andre er også, du skriver så bra og! <3 modig er du
Det rører hjertet mitt at du har det bedre for tiden.. Og at det går den riktige veien, er supert! Stå på Madelèn.. Dette klarer du! Sterk jente du!
Ååhhh, så glad jeg er for at det går riktige veien for deg! Stå på, nydelige <3
Lizbeth Osnes - min hverdag med mine interesser, og lidelsen anoreksi. Lizbethosnes.com
Bra å se at du stråler, Madelén!