Madelén (fra anorektiker til jurist – og journaliststudent)

06.10.2013 kl. 14:18

Fredag 4/10

Alarmen ringte en time mer enn nødvendig. Jeg hadde store vanskeligheter med å stå opp. Aller helst ville jeg bli under den gode varme dyna. Greit nok at det ble sent forrige dagen, men det verste var nok at jeg frøs skikkelig. Jeg skalv innvendig. Det tok tid å få meg opp, og til slutt måtte mamma gå ned i frokostsalen alene. I mellomtiden tok jeg en lang varmtvannsdusj slik at jeg fikk tilbake kroppstemperaturen. Deretter brukte jeg god tid på hår og sminke, før jeg fant fram passende klær. Det ble en tunika og en sommerkjole. Kanskje litt i kaldeste laget ute i høstværet. Rett etter ti ankom vi byen. Grøssende og kalde. De to første timene skulle vi benytte ute i handlegata, som gikk i en slags firkant med butikker om hverandre. Vi startet med å ta en del bilder på det fantastiske havneområdet. På den måten var vi sikre på at vi fikk tatt dem i tilfelle regnet skulle komme. Værmeldingen hadde jo stemt så langt. Det blåste en del, så vi måtte være raske. Med fine bilder var vi begge fornøyde. Turen gikk videre til de mange butikkene som lå variert på rad og rekke. Alt var så ”for-seg-gjort” og flott. Hele byen var alldeles nydelig. Jeg hadde nesten bare lyst til å stå med kameraet og knipse i vei. Da de to timene nærmet seg slutten kom regnet som forventet. Det pøste ned. Vi løp alt vi orket til bilen og fikk flyttet den inn på parkeringshuset. De neste timene passet perfekt å bruke på kjøpesenteret. Mamma bestilte seg en pizza med salat, mens jeg tok fatt på matpakken min. Vi ble sittende en stund før vi ruslet avgårde igjen. Til min store glede fant jeg et par klesplagg jeg med garanti vil bruke. Normalt sett sliter jeg veldig med å kjøpe klær. De skal ikke bare se fine ut – de skal sitte pent på også. Med hensyn til meg og med hensyn til anoreksiens tynnhetsbilde. Ofte blir det meste hengslete og stort. Vel. Denne gangen hadde jeg flaks i prøverommet. Dermed slo jeg til. Jeg hadde lenge lett etter et glitrende skjørt, og fant et i gullfarge med strikk i livet. Passende til det meste. Det var et bra kjøp, men kun en del av et antrekk. Jeg hadde lyst til å sette sammen noe helt. Et eller annet som kunne fungere fint til bursdag eller i selskap. Like etterpå var antrekket komplett med en ny en bluse og et smykke i ferskenfarge/laksrosa farge. En glad og fornøyd pike med andre ord. Utover det kikket vi og handlet litt småtteri. En gave til hver av gutta blant annet. Arendal by var dermed i boks. Inntrykket har vært ekstremt bra. Både av byen og menneskene. Jeg vurderer faktisk å flytte hit en gang i fremtiden. Noe jeg i grunn aldri har tenkt om noen annen by før. Med andre ord; svært positiv. Jeg vil tilbake – og det snart! Vi reiste mot hotellet i fullt regnvær. Gåturen måtte vike, og det er jeg i grunn glad for. Den hverken fristet eller hadde gjort noe godt for kroppen etterpå. Istedenfor å kjøre direkte til hotellet kjørte jeg til et sted som heter Kongshavn. Uten GPS er alltid spennende og moro. Spesielt for en som er over gjennomsnittet glad i å sitte bak rattet. I utgangspunktet var det for å få en tur, men så viste det seg altså at jeg havnet i en slags sirkel som førte meg til hotellet. Mye kortere tid tok det også. Vel framme på hotellet ble vi møtt av en blid resepsjonist som gav oss hvert vårt lekre daimkakestykke. Jaja. Da fikk mamma dobbelt opp å kose seg med, men kun ett av gangen. Mens jeg hadde min vante matpakke. Da vi hadde fortært hvert vårt inntok vi bikini og entret spaavdelingen. Dessverre for oss nærmet det seg nå helg, og det betød flere folk. Flere folk betød kø. Kø betød kortere tid i boblebadet… Egentlig helt greit ettersom jeg hadde litt annet jeg ville rekke en fredags kveld. Forsåvidt greit å starte pakkeprosessen, også. Ikke at den ble så veldig stor. Jeg hadde nemmelig vært flink og holdt bagen strøken så å si hver eneste dag. Allikevel gikk det litt tid med alt småtteriet av kjøkkenting, tørrvarer, toalettsaker, kabler og diverse. Med mye unnagjort var vi dermed spart for en stresset morgen, noe som var like greit da vi valgte å sitte oppe en liten stund utover kvelden…

Effektiv dag!

06.10.2013 kl. 14:10

Torsdag 3/10

Det var utrolig deilig å ha en plan. Plan for hvor vi skulle ferdes og plan for hvilke klær jeg skulle ha på meg. Litt planlegging minket altså stressfaktoren betraktelig. Etter vi hadde foretatt oss det vi skulle kjørte vi avgårde og mot Tvedestrand. Det første GPS’en ville var å lede oss mot en helt ukjent vei. ”Rygge aktiverer” gjentok den tusen ganger da jeg valgte å følge skiltanvisningen. Jeg følte allikevel ikke mitt kloke hode var nok, så jeg stoppet på Rimi og gjorde et nytt forsøk. Heldigvis hadde den innlagt alle fasiliteter, og dermed fant jeg golfbanen, også. Den lå kun et par kilometer fra turområdet vi skulle til. Det var også der vi havnet. Turkartet ble lest og studert nøye. Det viste seg at vi måtte følge den røde løypa for å komme rundt Heiervann. Vi startet noen kilometer oppover på en grusvei, før vi kom inn på golfområdet og videre inn i skogen. I skogen fortsatte vi blant ulendt terreng med svaberg, blåbærbusker og kvister. Vi passerte også en del små tjern. Noen kreative løsninger måtte til underveis, hvis ikke ville vi endt opp med å bli ganske så våte. Da måtte vi nemmelig lagt på svøm. Kan dermed si at det var en løype som aller helst egnet seg best på vinteren da man kunne gå over vannet. I og med at det ikke var vinter, og heller ikke snø, så valgte vi å bruke kreftene på å småklatre oppover langs fjellskrenten. Det fungerte fint og vi kom ned igjen til samme oppmerkede løype. Den var forsåvidt godt merket, også. Med rød maling på trær og steiner var det umulig gå feil. Underveis var det også piler og anvisning som viste hvor langt vi hadde gått. Etter en time var vi andpustne og slitne, så vi bestemte oss for å ta en matpause. Det hadde vært vel så krevende så langt. Videre fortsatte turen langs vannet, forbi golfbanen og tilbake til grusveien som førte mot bilen. Gleden var stor da vi omsider kom fram. På tavla stod det en antatt tid på 3-3,5 timer. På nettet stod det 2,5 timer. Mens vi brukte 1,5 timer. Snakk om spreke damer. Vi tøyde og skiftet til hverdagsklærne før turen gikk nedover til Tvedestrand. Jeg kjørte uten GPS da jeg ikke hadde noen spesifikk adresse å følge. Det gikk selvsagt fint. Vi la på parkering for to timer, og det holdt. Deretter kjørte vi til ”Grisen Storsenter” hvor vi også dro på cafe. En deilig krydderte gjorde susen. Litt shopping fikk vi også tid til, og jeg ble en bluse, en caps og et sjal rikere. Pluss noen postkort for å dokumentere besøket. Mamma var også fornøyd med sin handel. Tilbake på hotellet prioriterte jeg PC-tid istedenfor spatid. For første gang så jeg det mer som et tiltak, enn et behov. Da var det like greit å la være… Etter middagen og kveldsen var spist dro jeg fram pentøyet, ordnet sminken og fikset håret. Vi måtte jo selvsagt få med oss noe av utelivet i Arendal sentrum. Med meg som sjåfør, selvsagt. Endelig en anledning for Moods-toppen min, og endelig en anledning for det sorte skjørtet som hadde hengt i skapet så altfor lenge. Det var beklaglignok blitt mye større enn da jeg kjøpte det, noe som gjorde at det gled av meg hele tiden. Jeg brukte derfor et enkelt strikkbelte til å holde det oppe. Antrekket var en kombinasjon av nytt og gammelt, og jeg følte meg så fin. Det resulterte i en aldri så liten fotoshoot. Slike øyeblikk må jo bevares. Når man ser tilbake på bildene skinner smilet og gleden tvers gjennom. Vi trasket rundt med høye heler på leting etter et utested, som viste seg å være stengt. Dermed havnet vi på en øl- og vinstue med masse eldre mennesker. Ikke en eneste ungdom å se. God stemning og koselig atmosfære i allefall. Vi koste oss og skravlet i vei. En alkoholfri Pepsi Max var beste alternativ og ble min drink. Kvelden ble lang. Vi var ikke tilbake før nærmere halv tre, men det var greit. En slik kveld var gull verdt og virkelig fint å få med seg. Dessuten var det meldt regn dagen etter, så vi ville ikke stresse med tiden. Det gjorde at planene i bunn og grunn omhandlet bytur til Arendal. Pluss eventuelt en tur på noen få kilometer. Det ville tiden og været vise…

Ut for å utforske…

06.10.2013 kl. 12:42

Onsdag 2 Oktober:

Det var et tiltak å stå opp. Altfor god seng og en supermyk dyne gjorde det ikke enklere. Etter en intens og slitsom vekkerklokke stod vi til slutt opp, og det i fornuftig tid. Med enkel sminke og komfertable klær gikk vi ned til frokostsalen. Der kviknet jeg mer og mer til mens jeg nippet til tekoppen. Mamma spiste, og jeg var godt selskap. Tidlig frokst betød god tid. Noe som gjorde at vi kunne nyte morgenen helt uten stress. Da vi kom tilbake på rommet gjorde vi oss turklare. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg kunne kle meg. Ikke skulle jeg fryse, og ikke skulle jeg svette. Frossenpinnen i meg var nok verst. Det var best å prioritere den. En god thights ble tatt på under treningsbuksa. Topp, bomullsgenser og flis under jakka. Mye klær var nødvendig. Været var ustabilt. Kaldt med yring. Første turen gikk til Arendal. GPS’en ble plugget opp på turistkontoret, og dit ble jeg forsåvidt ledet, etter en haug med smale gater og enveiskjøringer jeg ved første øyekast anså som ”ukjørbart”. Joda. Alltid raskeste veien… Så var det dette med parkering, da. Handicap, fullt, buss, taxi – ikke enkelt i en ny by. Omsider fant jeg en trang, men brukbar plass å sette fra meg bilen. En snill mann guidet oss til kontoret. I utgangspunktet hadde vi tenkt på en løype, som vi egentlig bare ville ha beskrivelse på. Da vi fant ut at den kun var så kort som 3,6 km rundt ble vi usikre. Etter god hjelp kom vi fram til en passende tur. Vi ville gå for en lysløype som lå like i nærheten – Birkelunden. Perfekt skogsrunde for oss. Rett etter vi dro ble det kaldt, blåsete og veldig surt. Dessuten kom regnet. Fler og fler dråper traff ruta. Det gjorde ikke noe med motivasjoen til disse jentene. Vi var helt klare på at vi skulle på tur – uansett vær. Jeg ble forsåvidt sjeleglad da jeg fant boblejakka i bagasjerommet. Den kom godt med. Vi startet på runden og fulgte merkingen. Den var bra helt til vi gikk 2-3 km for langt og måtte snu. Vi var fort tilbake på rett spor. Etter en times gåing fant vi en koselig fjellskrent med utsikt over sjøen. Der spiste vi matpakker. Energien var mildt sagt på bånn, så det kjentes godt med litt nye krefter til å fullføre. Hadde definitivt gått på tomgang med ren og skjær viljestyrke en stund. Noe som egentlig ikke var særlig smart med tanke på hvor krevende og tøff løypa var. Da vi kom tilbake til bilen kjørte vi mot hotellet. Uten GPS, vel og merke. Jeg er kjent for å ha svært god stedssans. Planen ble til underveis. Boblejakka ble byttet med Bergans softshell i og med at sola hadde begynte å titte fram. Vi stoppet på Hove Camping og gikk en ny tur. Først mot vest, til vi ikke kom lenger, og så mot øst til vi ikke orket mer. Da hadde vi gjennomført resten av runden som vi begynte på forrige dagen. Det tok vel litt over en time. Med to gode og lange turer var vi begge fornøyde. Vi tøyet og kjørte videre. En kjøretur på måfa. Den gikk gjennom Tromøya og endte på en koselig strand der vi spiste matpakker. Tilbake på hotellet skiftet vi til bikini og gikk ned for å benytte spaet. Det var en herlig belønning etter en fantastisk, men slitsom dag. Det fikk jeg merke da jeg slet med å reise meg opp. Altfor mange muskler ville holde meg nede og bare bli der. Vel. Jeg hadde nok fått min dose for å si det sånn…. Da vi begge to var ferdigstelt begynte kvelden. Vi så på tv, skravlet og spiste. I tillegg måtte vi legge en plan for morgendagen. Tvedestrand var forhåndsbestemt destinasjon. Utover det måtte vi bruke elimineringsmetoden. Det var ikke enkelt med alle de forslagene turistforeningen hadde lagt ut. Dessuten skulle de oppfylle våre kriterier. En fornuftig lengde på ålreit underlag som var godt merket hele veien rundt. Med middels vanskelighetsgrad. Ikke minst måtte det være greit å finne fram. Med de elendige veiforklaringene virket det umulig, så jeg benyttet 1881 og kart for å få fram litt ekstra steds- og veinavn. Det hjalp betraktelig. Uten printer skrev jeg i vei og noterte alt jeg kunne. Like etter klokken ett kunne jeg stelle meg på badet og tusle i sengen. Stuptrøtt sovnet jeg momentant.

Første spadag

06.10.2013 kl. 12:20

Tirsdag 1 Oktober

Etter den lange kjøreturen og den kjølige gåturen var det varmtvann som fristet mest. Det var evigheter siden jeg hadde tenkt tanken om å ta vare på meg selv. Spa, bad og velvære er ord som på mange måter ble utelukket fra min livsstil da jeg ble syk. At vi nå skulle på spahotell med fokus på nettopp dette var helt klart noe utenom det vanlige. Jeg var ikke sånn veldig full av forventninger egentlig. Det endret seg forsåvidt ganske fort. Allerede da jeg så spaanlegget kjente jeg friheten og gleden strømme i meg. Det skapte en lyst. Jeg har i utgangspunktet store redsler for å gå med bikini, men i og med at det bare var oss der, så tenkte jeg ikke så nøye over det. Jeg rev jeg av meg håndklet og hoppet rett i boblebadet. Det var kjempevarmt. Noe som virkelig hjalp på mine spente muskler. Bare det å vite at jeg kunne bli der så lenge jeg ville gjorde noe med motivasjonen. Rett etterpå kom mamma. Vi boblet og pratet i vei. Mange runder og minutter senere var jeg helt rosin, så da bestemte jeg meg for å avslutte med en tur og tøyeøkt i badstua. For så å sprade halvnaken forbi resepsjonen, opp trappa og gjennom en lang gang med masse dører..Etter en dusj følte jeg meg fresh og fin. Med joggebukse, til og med. Da mamma omsider var klar kunne kvelden starte. Sammen spiste vi middag, sjekket opp turmuligheter på internett og koste oss med tv-programmer. Det gikk ikke lenge før også kveldsmaten skulle tilberedes, og før vi visste ordet av det var vi så trøtte at vi la oss. Spente på hva de kommende dagene ville bringe…

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Strålende fornøyd!

05.10.2013 kl. 17:00

”Borte bra, men hjemme best” tenker jeg vi sier. Jeg har akkurat satt rompa ned i sofaen og benket meg foran ”Senkveld”. Dagen har gått i ett fra vi stod opp til nå. Enkel pakking gjensto etter frokost og stelling. Deretter ble alt båret ut i bilen. Vi ville være raske da vi hadde i planene å ta igjen for den tapte turen i går. Det klarte vi. Uten stress, til og med. 10:45 sjekket vi ut og kjørte til Stavern, der vi gikk en vel så krevende kyststi på grus, asfalt, fjell, svaberg og det meste man kan komme over. Vi var jo ikke kjent, og det fikk vi merke. Med en haug av omveier som utgjorde fler kilometer ekstra grunnet litt vel dårlig merking enkelte steder. Svette og våte på beina ble vi også.. Utenom det var det en flott tur i flott vær med nydelig atmosfære hele veien. Omtrent en mil gikk vi på to timer. Jeg var litt rask da jeg leste og trodde stien var 3,5 km hver vei – ikke 35 km hver vei. Da var det jo ikke rart vi måtte stoppe underveis. På vei hjem dro vi innom kjøpesenteret og matbutikken. Jeg orket ikke å skifte, så jeg spradet rundt iført mokasiner og treningstøy. Nå har vi akkurat pakket litt smått ut, men jeg lar klesbagen vente. Jeg er både sliten og trett, men også veldig veldig fornøyd. Kondisjonen er dessuten på topp. En veldig uvant følelse. Jeg hadde ansvaret for bilen og kjørte hele tiden. Noe som var kjempegøy! Ferien har kort sagt vært fantastisk, og nå er den dessverre over.. Dagene har gått fort ettersom de har vært veldig innholdsrike. Vi har virkelig nytt oppholdet på Arendal Herregård. Det har vært slitsomme, men deilige dager. Hotellet var fantastisk med stor F. Supre rom, super betjening, super spaavdeling, super beliggenhet – ja, rett og slett supert! Dessuten var det virkelig flott at været tillot oss alle disse treningsturene våre. 8 timer og 20 minutters vandring på 5 dager er ikke verst. Med andre ord; godt med mosjon – tillegg til byshopping i både Tvedestrand og Arendal. For ikke å snakke om en kveld i finstasen på byen. Vi har rett og slett rukket utrolig mye, og det på bare fire dager! Langt bedre prioriteringer enn sosiale medier. Den verdenen har jeg knapt hatt tid til…

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hello Arendal!

01.10.2013 kl. 14:09

Vi kom oss tidlig avgårde i morges. Med bagene i bilen og alt annet unnagjort var vi kun nødt til å tenke på oss selv. Det gikk altså knirkefritt med god planlegging. Jeg føler det nesten blir essensielt når man skal reise vekk. Uansett hvor man drar. Uansett hvor jeg drar. Av natur er jeg både strukturert og nøye, men også veldig stresset. En rolig start på ferien var dermed alfa og omega. Den stressede hverdagen kunne likeså bli igjen hjemme. Der kan den være fram til skolestart. Nå er det på høy tid med et annet fokus. Et fokus som omhandler trening, skjønnhet, pleie og avslapning. En deilig kombinasjon.

Dette er den lengste strekningen jeg noengang har kjørt, og på veier jeg forsåvidt aldri har kjørt på heller. Timene i bil var lange, så det var ekstra deilig å komme fram. Med et par matbutikkstopp kjente jeg fort at musklaturen hadde stivnet til. Dermed tok vi en rask beslutning på at det måtte bli en gåtur. Blant ulendt terreng med berg, kyststi, asfalt og skog. Virkelig flott natur! Snakk om sørlandsidyll… Etter en time var vi fulle av energi og klare for å bære inn og sjekke ut hvor vi skulle tilbringe de fire neste dagene. Et stort, praktisk og deilig dobbeltrom med god plass til å boltre seg. Med myke og gode senger, raskt internett, kjøleskap, vannkoker, tv og superfint bad kan i grunn ikke disse jentene be om mer. Nå er alt pakket ut, og jeg er klar for å spise litt lunsj før jeg entrer spaavdelingen. Det er vel fortjent etter alt jeg har rukket å foreta meg i dag… Nå kjenner jeg virkelig at høstferien er i gang!

Fikk jeg løsningen?

4 kommentarer

27.09.2013 kl. 14:15

I natt hadde jeg en fantastisk drøm! Den oppklarte alt. Hele situasjonen – hele meg. Omsider gikk kampen mot en slutt. En slutt som lød som en seier. Jeg smilte og gledet meg over hva jeg hadde fått til. Kun en faktor ble avgjørende for at det gikk an. I drømmen satt jeg ved et langt bord sammen med masse mennesker. Tror det må ha vært en form for et selskap eller en spesiell begivenhet. Helt ut av det blå kommer min drømmemann bort og gir meg et romantisk kyss. Jeg blir selvsagt helt satt ut, samtidig som jeg blir betatt og genuint lykkelig. Tenk; min første kjæreste. Derfra går alt framover. Kort tid etterpå er jeg faktisk hundre prosent frisk. Normal kropp. Normalt hode. Normalt forhold til mat og normalt forhold til trening. Jeg bare kjente på gleden, motivasjonen og det vanvittige ønsket denne normale hverdagen gav meg. Jeg kjente på hatet mot anoreksien, og jeg følte for første gang at jeg hadde tatt tak i den. Selvsikker og stolt svevde jeg gjennom dagene totalt blottet for bekymringer. Totalt blottet for skam, og totalt blottet for redsel. Med en annen person trygt ved min side. En som brydde seg – kun om meg. En ny støtte – en bedre venn. Skuffelsen var stor da jeg våknet opp like tynn og uten kjæreste….

Prøver underbevisstheten å fortelle meg noe? Er det sant at jeg lengter etter noe jeg ikke var klar over? Fikk jeg løsningen i natt? Nei, dessverre. Jeg kan håpe og jeg kan tro, men innerst inne vet jeg at dette ikke er det fulle svaret på min anoreksi. Ting er greit mer sammensatt og komplisert enn som så. Det ville vært fornærmende og respektløst å anta at det var så enkelt. ”Lettvint” er ikke et ord som forbindes med å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Aldri i livet! Allikvel kan nok en kjæreste være en virksom og nødvendig faktor, da. Eller; jeg vet ikke. Har aldri prøvd, men jeg mener jo at alle ting som er uprøvd bør prøves. Såpass skylder jeg meg selv. Jeg får holde mulighetene åpne og vente på den rette!

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

4 kommentarer

Jentene på spa!

27.09.2013 kl. 14:14

Tiden har virkelig gått fort. Det er merkelig at høstferien allerede er her. Endelig er vel et bedre ord. Den var etterlengtet. Fri fra skole, fri fra jobb og fri fra hverdagen. Jeg merker at fri passer meg perfekt. Det har vært intense uker med lange dager. Jeg har krevd mye av meg selv – både fysisk og psykisk. Uten at det har sklidd i feil retning, selvsagt. Med planlegging, gode rutiner og et forholdsvis stabilt humør har jeg kommet meg fint gjennom. Nå ser jeg fram til ekstra avslapning, søvn og energi. Litt overskudd skal komme god med. Ferien skal utnyttes til det fulle. I år blir det skikkelig høstferie på meg. Jeg og mamma reiser nemmelig på spahotell. Noe som er like mye utfording som opplevelse. Mat skal inntas. Gjøremål skjer spontant. Samtidig som skal holde fokus på meg selv, bli dullet med og skjemt bort. Det blir nok flott, men også litt rart på grunn av anoreksien. For meg er ordet velvære og fortjent svært uvante ord. Jeg hører liksom ikke hjemme i den ”kategorien” der. Vel. Nå gjør jeg et forsøk. Helt uten dårlig samvittighet, selvsagt. Dette er noe jeg vil – dette er noe jeg gleder meg til!

Tirsdag setter vi snuta sørover mot Arendal og der holder vi oss fram til Lørdag. Med spa, mosjon og friluft blir en slik jenteferie vidunderlig. Mamma er ikke bare min støttende mor, men også en fantastisk samtalepartner som jeg kan dele tanker og følelser med. Tiden vi har sammen betyr uendelig mye for meg!