I natt hadde jeg en fantastisk drøm! Den oppklarte alt. Hele situasjonen – hele meg. Omsider gikk kampen mot en slutt. En slutt som lød som en seier. Jeg smilte og gledet meg over hva jeg hadde fått til. Kun en faktor ble avgjørende for at det gikk an. I drømmen satt jeg ved et langt bord sammen med masse mennesker. Tror det må ha vært en form for et selskap eller en spesiell begivenhet. Helt ut av det blå kommer min drømmemann bort og gir meg et romantisk kyss. Jeg blir selvsagt helt satt ut, samtidig som jeg blir betatt og genuint lykkelig. Tenk; min første kjæreste. Derfra går alt framover. Kort tid etterpå er jeg faktisk hundre prosent frisk. Normal kropp. Normalt hode. Normalt forhold til mat og normalt forhold til trening. Jeg bare kjente på gleden, motivasjonen og det vanvittige ønsket denne normale hverdagen gav meg. Jeg kjente på hatet mot anoreksien, og jeg følte for første gang at jeg hadde tatt tak i den. Selvsikker og stolt svevde jeg gjennom dagene totalt blottet for bekymringer. Totalt blottet for skam, og totalt blottet for redsel. Med en annen person trygt ved min side. En som brydde seg – kun om meg. En ny støtte – en bedre venn. Skuffelsen var stor da jeg våknet opp like tynn og uten kjæreste….
Prøver underbevisstheten å fortelle meg noe? Er det sant at jeg lengter etter noe jeg ikke var klar over? Fikk jeg løsningen i natt? Nei, dessverre. Jeg kan håpe og jeg kan tro, men innerst inne vet jeg at dette ikke er det fulle svaret på min anoreksi. Ting er greit mer sammensatt og komplisert enn som så. Det ville vært fornærmende og respektløst å anta at det var så enkelt. ”Lettvint” er ikke et ord som forbindes med å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Aldri i livet! Allikvel kan nok en kjæreste være en virksom og nødvendig faktor, da. Eller; jeg vet ikke. Har aldri prøvd, men jeg mener jo at alle ting som er uprøvd bør prøves. Såpass skylder jeg meg selv. Jeg får holde mulighetene åpne og vente på den rette!
Hmm, ikke godt å si :p drømmer er enten veldig forvirrende eller så kan de virke meningsfulle. Hehe
God skreve, veldig fengslende. Fint bilde å 🙂
Slike drømmer har alle, mer eller mindre. Det er det perfekte livet: uten bekymringer og med en kjæreste eller ektefelle som elsker deg livet ut, og som du elsker like høyt og like lenge. Dessverre er dette perfekte livet uoppnåelig. Skulle ønske jeg ikke trengte å skuffe deg, men jeg tror vi alle vet at et liv uten redsel og bekymringer ikke er langvarig. Det er heller ikke helt sikkert at du noen gang får et normalt forhold til mat, men en normal kropp og en kjæreste er ikke umulig. Jeg håper du får oppleve det en gang. DEt er deg vel unnt.
Det med kjæreste opplevde i alle fall jeg helt motsatt. Jeg skjønner tanken, at å møte et fantastisk menneske man forelsker seg i, skal gjøre at man klarer å bli frisk. Min erfaring ble at jeg ikke klarte å ta imot kjærlighet før jeg var frisk nok til å ta vare på meg selv. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det var etter jeg var blitt en god del bedre, at jeg fikk meg kjæreste. Ting handlet ikke bare om meg, mat, vekt og meg lenger.
Du får deg nok en spesiell en å dele livet med du også. Men kanskje er det andre ting i livet som må endres før det går?