De siste ukene har jeg ikke kjent meg sånn tom som jeg pleier. Istedet har jeg merket denne gleden og lykken av å feire jul hjemme utenfor tvangsparagraften. Det har ikke vært en anoretikers grubling på julematen eller hvordan ting skal gå opp i opp, heller fundering på hvordan jeg skal pynte og gjøre det julerødt her hjemme – og jeg er godt på vei. I morgen er dagen som skal gjøre opp for i fjor. Jeg har høyere forventninger enn jeg kan skrive, og jeg har større ønsker enn jeg kan klare å formidle. I dag, lille julaften blir det først jobbing på elkjøp, deretter risgrøt og juletrepynting. Viktig å fortsette med noen av ”tradisjonene”, selv om dette er en 1-gang i året greie for min del. I morgen har vi både pinnekjøtt, ribbe og kalkun på bordet – pluss gjester. Alt klargjort for en hyggelig og minnerik aften! Og selv om det er en stor påkjenning at julen skal handle så mye om mat, så har jeg valgt å gjøre mitt beste ut av høytiden. Heller holde fokuset på mennesker, miljø og alt det andre som skal skje…
Jeg går snart inn i mitt nittende år, og det med et stort smil om munnen. Det blir nok en god dag både på jobb og her hjemme, og foreløpig så vet jeg ikke mye om hva dagen bringer. Bra blir den uansett! Det føles jo som at jeg bare har vært 18 år halve 2011, men siden jeg ikke får stanset tiden så må jeg bare godta det. Jeg lever i nuet og nyter alle dagene som kommer! Gode eller dårlige… Hver dag er for meg en ny start. Hver dag er for meg et nytt forsøk og en ny sjanse til å bli enda litt bedre!
Jeg har skyhøye forventninger til denne julen! I går satte vi opp begge juletrærne etter at jeg pent og pyntelig hadde dratt dem ned fra loftet. Vanligvis venter vi til etter bursdagen min (20 desember), men siden jeg ikke deltok noe i fjor, så har jeg bestemt meg for å gå inn i hver eneste detalj av juleforberedelsene. Har også pyntet noe med hvitt og sølv, pluss at mamma og jeg har satt i gang med julebaksten. Sunne og usunne fristelser tilpasset meg og familien. Pepperkakedeig skal er innkjøpt, for det føles noe tryggere. Da får jeg mulighet til å spise ”hjemmelagde” pepperkaker dette året. Utover det så er det jo ikke mange dagene igjen. Siste søndag i advent har vært, og nå er det på tide å dra frem rødfargene og gjøre det ordelig flott her hjemme. Julen i fjor var minneverdig, men ikke noe særlig bra, så jeg vet at denne julen vil bli mye bedre. Jeg har kjent på den dårlige samvittigheten for alt som har hendt, men så kan jeg jo ikke det heller. Det var sykdommen sin feil, ene og alene. Jeg blir bare psykisk sykere hvis jeg skal tenke på at dette hendte på grunn av meg. Det viktigste er det sosiale samværet, og i år får vi til og med besøk. ”Utfordringer” og glede på en flott julekveld! Det kan virkelig ikke bli bedre..
Fra September og til November jobbet jeg hver Lørdag tre timer. Fra den dag har jeg økt gradvis i forhold til formen og ikke minst lysten og iveren etter å selge mer. De siste uker har det vært 3-4 dager, mens nå opp mot jul så blir det i grunn lite fri. Skal til og med prøve meg på en 4-dager i strekk pluss en 6-timers en dag der jeg spiser lunsjmåltidet på jobben. Jeg tror ikke det vil by på utfordringer, men alltid greit å forberede seg på forhånd. Jobben er veldig bra, men det er ikke bare miljøet og arbeidet som gleder. Jeg føler at den tilværelsen er en mer normal greie for meg. Jeg har på en jobbebukse og en skjorte som er totalt uten former. Man ser ikke mitt spinkle speilbilde, og legger ikke merke til at jeg er syk. Samtidig som min fine gyldne ansiktsfarge har kommet mer og mer tilbake. Jeg liker veldig godt det at jeg glir inn som en i mengden. Eller lettere sagt; vises som Madelén. Madelén uten anoreksien. Hun finnes et sted. At kundene ser på meg som en vanlig ansatt. At kollegaene mine ser på meg som en vanlig kollega, og at familie og venner tar meg for den jeg alltid har vært. Jeg må ikke føle meg tynn i alt av tøy og jeg må ikke nødvendigvis hige etter å vise andre at jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg trenger ikke lenger å skille meg ut. Mange sier at jeg ser godt/bra ut, og selv om anoreksien ikke er tilfreds med de ordene eller kommentarene, så bryr jeg meg mye mer om det å se naturlig sunn og frisk ut. Jeg vet det er veien å gå… Jeg trenger ikke å defineres med en sykdom. Jeg trenger ikke identitensstempelet som hun syke. Hun som bare er fanatisk opptatt av mat, vekt eller utseende så mye at det går utover livskvalitetene hennes. En gang var det realitet, mens nå glir det lenger og lenger unna. Det er en god følelse at den syke delen har blitt et mindre fokus i hverdagen. At slangen ikke lenger skal ha dette kvelertaket på meg. For mye styrke og vilje, og enormt mye beskyttelse på alle tenkelige områder!
Jeg har hatt en veldig bra Desember så langt. Det hele kjennes litt uvirkelig og rart. Jeg kjenner meg positiv og veldig glad. Dagene går til jobb. De går til familie, og de går til diverse aktiviteter. Det har vel ikke helt gått opp for meg at jeg får en så flott julefeiring i år, og det har vel ikke gått opp for meg at jeg kan bruke tiden på omtrent hva jeg måtte ønske. Jeg har forsøkt meg noen turer til byen, men har ikke fått noe særlig tid da både føret, tiden og bilen ikke har samarbeidet helt. Det blir vel noen sko- og smykkeinnkjøp som jeg skal unne meg. Har også blitt den ivrige broddebruker. Jeg fikk et par før skøytebanen kom, og de hjelper virkelig. Føler meg litt som en pensjonist, men har jo lært at sikkerhet får prioriteres før forfengelighet. Og når jeg er så glad i å jobbe så trenger jeg beina mine like hele, hver dag, 365 dager i året. Det har vært hektisk i butikken siden starten av måneden og verre blir det, men jeg synes bare deilig at det skjer noe så å si hele tiden 😉 I morgen er vi halvveis på kalenderen. Jeg har pyntet noe til jul i form av hvitt og sølv, men tar nok snart fatt på det røde! Jeg savner så inderlig et juletre her i huset, men er nok pent nødt til å vente til etter bursdagen min..
Endelig Desember! Ingen tvil om at jeg er en skikkelig desemberjente. Første dag av måneden er ikke akkurat som forventet. Jeg stod opp litt tidlig for å rekke frokost, for så å ta beina fatt ned til jobben. Noe jeg angret på så fort jeg kom ned til shell, 3 minutter senere.. Berit gav fra seg enorme krefter pluss at det var regn og kaldt. Jeg hadde heldigvis regnbukse og dunjakke, så jeg trosset meg framover. Veldig tungt å gå, spesielt ned mot ferja, der jeg ble skjøvet bakover for hvert skritt jeg tok… Men så kom jeg meg heldigvis fram til slutt. Hadde beregnet litt ekstra tid slik at jeg fikk kjøpt nisselue. Nå er det på tide å spre litt julestemning selv om det ikke er blitt hvitt ute enda. En fin liten Elkjøp-nisse, altså. Vi hadde til og med et strømbrudd på jobben i dag. Ellers jobbet jeg litt lengre enn planlagt, for så å ta en handletur på Ica med mamma. Ble en mange timers forsinket lunsj, så jeg får heller spise de neste måltidene tett oppi hverandre. Har også åpnet flaxkalenderen min og revet ut en nellikspiker fra appelsinen min. Årets første pepperkake er inntatt 😉 Snart er det ”jul i blåfjell”. Like koselig hvert år. Alt tyder på at dette blir en flott Desember for min del. Noe jeg er evig glad for! Uten sonde, utenfor sykehus og milevis unna sykepleiere og leger. Mitt eneste juleønske er å få være hjemme med familien min! Og det er jo oppfylt for lengst…
Hvis jeg forflytter meg 1 år tilbake i tid så vil jeg befinne meg et sted jeg helst ikke ønsker. Et sted jeg vil ha ut av minnet. Et sted jeg bare vil glemme, fordi hatet og negativiteten er altfor sterk. Det er 29 November 2010. Dagen da alt ble snudd på hodet. Ambulansefolk, politi, leger, psykiatere, sykepleiere og hjelpepleiere kidnappet meg nærmest. Mamma og pappa ble skjøvet ut i kulden, og jeg ble sittende inntil en vegg x antall timer alene. En av de verste dagene i mitt liv, uten tvil. Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre denne 29. November til en bedre dag! Mye bedre. Jeg gidder ikke å ha noen vonde tilknyttelser til den datoen. Frem til nå har jeg både gått tur og jobbet. To ting jeg absolutt ikke fikk lov til i fjor. Fine dager. Etterpå skal det tilberedes nydelig laksemiddag med en av de bedre hvitvinene som jeg kunne finne. Skål!
Jeg fortsetter å øke litt gradvis på jobbingen, og nå spesielt fram mot jul og nyttår. Da blir det en del mer å gjøre i butikken. Har også hjulpet mamma med julegaveinnkjøpene. Nå er hun også ferdig! Vi tok siste rest i Tønsberg i går, der jeg også gikk til innkjøp av kjoler. Klarte ikke å bestemme meg for hvilken jeg ville ha, så da tok jeg like så gjerne begge to. En til julaften og en til nyttårsaften. Lov å unne seg litt nå som jeg kan sette opp en del ekstra timer på novemberlistene. Dessuten er det deilig å kjenne friheten og gleden av å være litt jente. Det er ikke bare kjoler som jeg er på jakt etter, men også noen høye heler. Det er på tide å bryte gjennom med mine feminine sider. Det er en barriere som jeg er nødt til å knekke. Anoreksi eller ikke. Er jo snart 19… For min del så flyr tiden avgårde i et veldig skremmende farlig tempo. Mat og måltider kombinert med fysisk aktivitet fungerer slik som det har gjort hele tiden. Ingenting å være misfornøyd med og ingenting som føles feil, vondt eller vanskelig. Snart er det Desember. Jeg gleder meg sånn til å begynne med å skrape luker, rive ut nelikker og telle nedover til den store julekvelden. Vi får bestemor og bestefar på besøk i år. Det blir så fint! Jeg lar ikke sykdommen ødelegge denne dagen for meg. Det blir nok ikke ribbe eller pinnekjøtt, og heller ikke medisterpølser- og kaker, men hyggelig skal det bli uansett. Nå mangler jeg bare litt snø, julemusikk- og pynt for den ultimate julestemningen. Satser på at den kommer 1. Desember… Det ville vært perfekt!
Det er Fredag! Mamma og Aleksander er tilbake om bare noen timer. Uken har gått utrolig fort for min del. Sånn blir det når man jobber 3 dager i strekk. Pluss Lørdagen. Etter at jeg ble ferdig med julegavene så er det null utgifter igjen, noe som gir en bra kontoutskrift. Dessuten så føles det så godt å være ute litt for å få tiden til å gå samtidig som det sosiale blir mer på plass. Arbeidsoppgavene mine er veldig varierte og tiden går fort unna nå som vi straks er midt oppi julesalgene. Kampanjene begynner til uken… I den forbindelse var jeg også på møte i går kveld! Pappa har også jobbet en del mer, så det har blitt til at vi har fått kvelden sammen og noen sene og gode middager. Ute er det begynt å bli vinter. Det er ikke snø, men rim som har lagt seg. Kaldt nok… Heldigvis er jeg ikke så frysepinne som jeg var i fjor høst! Da kunne jeg pakke meg inn i boblejakke hjemme i tillegg til en haug med tepper. Jeg orket ikke å gå ned i underetasjen for å hente noe på grunn av veldig svekket kroppstemperatur. Uff. For en grusom tid! Snart er det gått 1 år siden innleggelsen, 29 November 2010. Den verste dagen i hele mitt liv! En dag jeg planlegger å feire med noe sprudlende drikke og en bedre middag. Jeg orker ikke å ha tilknytning til en vond dato for resten av livet mitt. Ellers har jeg fri i dag. Deilig å sove ut litt, høre på altfor høy musikk og gå en forfriskende tur.
Jeg jobbet unna tre timer på Lørdag, tok en rask lunsj før det bar avgårde til en god kollega for litt vorspiel. Det var veldig fin start på kvelden. Deretter dro vi ned på hotellet og så på Masken sin revyforestilling. Utrolig morsomt å se alle innslagene om Horten by og omegn. Deretter var det duket for julebuffet. Det var god mat, og jeg forsynte meg to ganger. Det ble ikke pinnekjøtt, men jeg følte allikevel at jeg fikk utfordret meg selv med å spise mat andre har tilberedt, og smake på ting jeg ikke har hatt i munnen siden begynnelsen av ungdomsskolen. Det var en flott stemning med mye latter! Vi er en fin gjeng som ler og har det hyggelig sammen! Det ble litt dansing og nach på Camouflage før vi skilte lag en gang utpå natten. Ble noe havregrøt (ofrer ikke et gram for å ha det morsomt) og TV-titting da jeg kom hjem, også sovnet jeg med klærne på, stuptrøtt som jeg var. Det å våkne dagen derpå er alltid tøft, så vi sov lenge begge to tross farsdag. Men siden jeg har verdens beste pappa så måtte jeg følge de planene jeg hadde satt meg. Derfor tok vi gaven (som han forresten ble utrolig glad for!) og en lett frokost, før jeg slang sammen brødene med god assistenthjelp. Gikk en tur mens de hevet, og da de var fine og klare for ovnen begynte jeg med klisset og browniesbunnen. Da den var ute av ovnen spiste vi baksten til lunsj, en gang sent utpå, men det er lov siden det er Søndag, så. Så var det kun fyllet som gjenstod for å gjøre kaken komplett! Ferske bringebær, sitronjuice, kremfløte, sukker og gelantinplater skulle utgjøre en frisk mousse som skulle gi den en fin avslutning pluss litt pynting til slutt. Blir et lite sjansespill når jeg ikke smaker på noe underveis eller etterpå, så heldigvis falt kaken i smak hos herren! Vi koste oss med TV utover kvelden, og med en litt forskjøvet dag tok jeg bare og marinerte noen kyllinger til middag. Kjapt, enkelt og veldig veldig godt! En flott dag!
