Karakter 6 religion muntlig! Jeg kan ikke få utrykt hvor glad jeg er. Alt jeg har satset er herved oppnådd. Intense dager med skriving, lesing og pugging er over. Forrige Mandag forstrakk jeg ryggen min under et tungt løft. Det var så ille at vi vurderte å ta meg til legen da jeg knapt sov og måtte dopes på paracet. Mamma og pappas verst tenkelige situasjon ettersom jeg for en tid tilbake tok en overdose og knapt overlevde den. Da jeg kom opp på Torsdag var jeg usikker på om jeg skulle dra rett til legen for å få erklæring, eller om jeg skulle gå i gang med arbeidet. Jeg valgte sistnevnte. Ingenting skulle få ødelegge eller utsette eksamenen min. Dermed tok jeg tak i meg selv og holdt ut. Jeg har tross alt vært borti verre, men kommet meg gjennom det meste og jeg lar meg aldri knekke. Det har jeg bevist utallige ganger. Selv med god søvn og en følelelse av å være godt forberedt stresset jeg for fullt på vei til skolen. I kjempefart skallet jeg leppa rett i toppen på bilstativet og begynte å silblø. Mamma hentet mengder med tørkepapir, og heldigvis fikk jeg stoppet det før jeg skulle inn. Jeg var verken nervøs eller usikker, og kunne manus utenat. Spørsmålene gikk bedre enn forventet. Det viste seg at så å si alle notatarkene mine ble relevante. Forarbeid er alfa og omega. Tross superkarakter hadde jeg en sinnsykt dårlig følelelse de minuttene jeg ventet, og dermed ble jeg greit overrasket. Innsatsen har gitt resultater, og det kjennes vidunderlig. Pappas kommentar; ”Har du tenkt til å bli en del av familien igjen nå?” Jeg må le av meg selv. Nå tar jeg velfortjent sommerferie med god samvittighet!