Februar 2011: ”Regnet øser ned. Tårene triller. Både vinduet og brillene er tildekket av vann. Jeg kan nesten ikke se ut selv om vinduet er åpent. Ikke på vidt gap. Her inne lever farlige mennesker. Det er kun en glippe. De må hindre at jeg hopper ut. Hindre at jeg rømmer. Hindre at jeg blir skadd. Som om jeg er problemet. Jeg er bare redd. Redd for å være her. Redd for kalorier, vekt og BMI. Redd for neste måltid, og redd for følelsen jeg får etter jeg har inntatt det. Redd for at beboeren over gangen skal ta seg inn til meg. Igjen. Naken. Redd for at de som bor på andre siden skal starte krangelen igjen. Skal ødelegge enda mer av glassveggen som skiller oss. Redd for at overlegen skal skade meg mer. Redd for at familien blir syke eller dør, uten at jeg får ha kontakt med dem. Redd for at jeg blir værende her for bestandig. Kjære dagbok: La meg få slippe.”
Juli 2019: Hvordan kunne jeg overhodet ønske meg vekk? Vekk til hva? En ting som er sikkert, er at jeg ikke ante hva jeg hadde i vente. At jeg en dag skulle bli fri. Fri til å få bo hjemme. Fri til å bo for meg selv. Fri til å reise land og strand rundt – der kun pengene var begrensningen. Fri til å studere. Fri til å jobbe. Fri til å trene. Fri til å spise. Fri til å utforske livet. Og om bare få dager er det nettopp det jeg skal. Utforske Spanias nydelige Barcelona, og enda mer av Frankrike med tilhørende Tour De France. Vi er nok ikke på 2-3 mil gåing dagen, men trasking blir det nok en del av uansett. I sydenvarme. Noen forsto litt sent det geografiske. Haha. Men med lillebror er alt bra. Bestevennen min. Det har gått opp for meg at jeg er uendelig takknemlig for livet. Jeg elsker dette livet. Dette uforutsigbare og noen ganger meget spontane livet. Der alt ikke er planlagt til detalj. Der jeg kler meg etter vær, og ikke etter humør. Der jeg verdsetter stundene, og ikke haster forbi dem. Selv om de innebærer mat. Der jeg kjenner på at jeg gleder meg til fortsettelsen. Av alt. Så. Det er slutt på klinky kokos ifg Aleksander – ”Kjære dagbok. Jeg ville aldri sluppet noe som helst. Dette livet har/er alt jeg ønsker meg, og mer til.”
