Vi hadde jo egentlig planlagt en 110% TDF-tur med enda mer reising enn det som vi endte opp med, men pga at flyet kostet mer enn det smakte, så ble det t/r Barcelona, og ikke Toulouse i Frankrike. 5 dager i hver by. Dermed røk alpeetappene til Aleks, og jeg fikk istedet skikkelig storbyliv med på kjøpet. Kanskje like greit med den temperaturen som har vært. Har alltid drømt om å oppleve Barcelona som by, samt se Camp Nou, så det ble to fluer i en smekk. Fikk til og med shoppet på den overprisede BCF-butikken. Ellers har de 10 dagene (12-22 Juli) i Frankrike og Barcelona en rekke likhetstrekk med Paris, selv om denne ferien var langt mer variert. Vi beveget oss tross alt mellom ulike byer og land. Først og fremst var det fryktelig varmt med godt over tretti grader hele 9 av 10 dager (men heldigvis litt vind). Ble ikke direkte vant til det, men med tiden så er det utrolig hvordan kroppen min klarer å tilpasse seg klimaet. Ellers var det all denne bevegelsen vår. Milevis. Null metro og buss. Kun transport til og fra flyet. Trenger ikke si mer. Det er slik man får utforsket byene. Sett ting mens man vandrer. To kofferter på hver er liksom ingen sak når begge bidrar, og jeg er sjeleglad Aleks tar de største koffertene. Det tyngste. Slik han også gjør på alle turene våre. Jeg har min lille sekk. Han har den store. Den store og ganske tunge sekken med all maten, drikken, mitt ekstra skift, kartet, reiseguidene, papptallerkener, plaster og solkrem. For vi er jo utendørs hele dagen, vi…
Bildene i dette innlegget er fra ankomstdagen, med unntak av det under her, som er fra avreisedagen i går. Ferien er ellers forøvrig dokumentert med filming og bilder – så det blir igjen en real video og fotobok. Ikke like mye dokumentasjon som i fjor, men fortsatt en hel del for Madelén å gå over. Hver severdighet eller øyeblikk skal foreviges. Ikke bare én gang, men tre-fire for å være sikker på at solen ikke ødelegger det fine motivet. Min verste bildekompis når tvungen blits ikke fungerer. Nytt i år var all fartingen foruten selve flyreisen. Tur retur Touoluse-Barcelona tilsier 6 timer på buss. 2 ganger på 5 dager. I tillegg en liten tur til Albi på 1 time hver vei. Sier ikke mer. Det er nok for min kropp. Jeg er en person som blir ekstremt reisesyk. Enda verre når det er varmt. Greit nok at jeg delvis har vokst av meg bilsyken, men dette med buss og tog, er en historie som alltid ender på en viss måte. Den minst positive. Også var det hjemreisen da. Døgne hele natten for å rekke taxi 4:00. Etterfulgt av en overraskende trang tur med shuttlebuss, før fly med null benplass skaper problemer selv for meg på 175. Og til sist: VY sine buss for tog fra Asker. Hurra. Men det til tross så gikk alt veldig fint. Vi hadde så god tid at det nesten ble for god tid. Jeg tok vel en grei powernap på 6 timer da jeg kom til Horten i går for å si det slik. Etterpå var jeg liksom tilbake igjen. Verken kvalm, overtrøtt eller sliten. Klar for å spise. Klar for en runde på mølla. Det er ikke det at 32 timer våken er så himla mye, men det gjør sitt når dagen før avreise består av 35 grader sol med fjelltur og strandtur. Overkant av 2 mil. 9 timer borte fra hotellet. Så kommer man tilbake og må sitte oppe. Hele natten. Med serier på mobildata fordi nettet på hotellet er for svakt. For så å pakke siste rest, dusje av solkremen og sørge for at håndbagasjen ikke er for flytende, og at passene er plassert på rett sted. Sånn kort oppsummert. Likevel angrer jeg ikke på at jeg tok meg helt ut. Fordi vi hadde disse 5 dagene totalt i Barcelona. 2 før Toulouse og 3 etterpå. Det gjelder da å utnytte dem. ‘’Sliten og trøtt kan jeg være i et annet liv’’, som jeg pleier å si.
Formen i dag er i grunn ganske fin foruten potethals og noe spenstige reaksjoner fra glutenintoleransen og laktoseintoleransen min. Jeg vet ikke om jeg er direkte sliten, men jeg tror mer det er det at jeg ikke har så lyst til å gjøre noe i dag – annet enn en rusletur senere i kveld, eplekakebaking samt overføring av bilder og gopro. Jeg er litt lei. Lei reising. Lei av storbyer. Lei av tonnevis med solkrem. Lei av varme. Men det er for nå. I dag er jeg bare så mettet. Mettet på opplevelser. Må lande litt. Samle alle inntrykkene, og forstå dem. Jeg tror faktisk ikke vi kunne opplevd mer enn det vi gjorde. Vi har bokstavelig talt sett alt. Rukket alt. Så å si uten stress. Vi planla denne turen bra. Bestilte billetter til arrangementene (Park Güell og Camp Nou), tog og buss på forhånd. Fant frem alle kartbeskrivelser og fant ut når ting stengte. Med ting mener jeg shopping (selv om det kun ble litt i hver by) og matbutikker. På sistnevnte har vi dummet oss ut flere ganger. At vi utnytter dagene fra tidlig morgen til 22 på kvelden. Også stengte butikken 21 eller 21:30. Så står vi der uten middagsproteiner, og må kjøre på med brødskiver og pålegg. Slik som de foregående måltidene. Det blir litt kjedelig i lengden. Men ikke i år. I år var vi på restaurant ankomstdagen. Aleks lagde middag på appartmenthotellet. Jeg gikk for mikromat. Med begrenset suksess. Ellers mange salatblandinger, samt pakninger med ferdigstekt fisk eller kylling. Det fungerer. Så lenge vi har tilbehøret i form av knekkebrød/riskaker og rå grønnsaker. Det er ikke mye som skal til. Vi liker å leve slik. Billig på matfronten, men likevel så vi får inn de kaloriene og makroene som vi trenger. For det er jo klart at våre turer setter i gang forbrenningen. Jeg er særs opptatt av proteiner i det daglige (pga osteoporosen spesielt), og også på ferier, der jeg nok opplever det som ekstra utfordrende. Hjemme går det liksom mye i proteinbarer, cottage cheese, yoghurter og milde smøreoster. På ferie blir det straks verre. Der er det ikke så lett å finne proteinberikede varer, eller skinke og ost som overhodet smaker normalt. Ting må også overleve varmen. Og kan man spise pølser som ligger vakumpakket uten noen form for varmebehandling? Jeg tar ikke sjanser på å bli matforgiftet i utlandet. Hva ting inneholder bryr jeg meg ikke så sabla mye om, for det forstår jeg uansett ikke. Men det er jo klart at det er en del ting kroppen tåler bedre enn andre ting, og det har jeg brent meg på noen ganger denne ferien. Likevel så tenker jeg at så lenge jeg får kjøpt mat på alle matbutikkene, så er det det som betyr noe, og da får følgene heller bli litt som de blir.
Som mange har forstått så handler ikke ferie for oss om å spise den og den maten. Vi er ikke opptatt av inkludert frokost eller å sitte på fortauskafeer. Maten skal kun gi oss rett næring, være mettende og spiselig. Det er det som betyr noe. Og at vi spiser noenlunde det samme, samtidig. Vi er jo ikke et kjærestepar. Bare to søsken som er uendelig glad i hverandre, og som kan bli litt utålmodige når varmen tar på, skrittelleren nærmer seg 20′ og magesekken har rumlet litt for lenge. Som vil ha max ut av ferien. Ferie for oss er jo å vandre milevis. Se og oppleve. Brød og pålegg (syltetøy og nutella) i sekken. Piknik på en benk. I skyggen. Da nyter vi livet. For skal jeg være ærlig så er restaurantmåltidet på ankomstdagen (etter at vi hadde vært på marinaen) det måltidet jeg helst skulle vært foruten. Fem ganger så dyrt som å gå på matbutikken å kjøpe inn noe ”simpelt”. Spesielt når ingen spiste opp. Selv om jeg spiste såpass at jeg ble kvalm. Vi var rett og slett ikke så himla begeistret for pastamaten som sikkert inneholdt flere hundre gram med rare oster. Oster jeg så vidt kan uttale navnet på. Som jeg aldri håper jeg får i munnen igjen. Funket virkelig sykt bra å prøve en rett ingen av oss kjente til. Jeg vet ikke om det var utfordringen verdt. Er ikke sånn veldig fancy av meg. Hadde satt mer pris på spaghetti ala capri fra boks eller Toro-tomatsuppe. Eller noe mat fra matbutikken i denne omgangen. Haha. Gang på gang viser det seg vel bare at våre vaner fungerer best. Men så har vi i alle fall vært på restaurant i Barcelona. Og i fjor var vi på restaurant i Paris. Så Spania og Frankrike er i alle fall steder hvor vi har spist ute. Om det var én gang, så kan vi si at vi har gjort det, så da kan det strykes av ferielisten for denne gang. Alt det andre vi har gjort på denne ferien, får komme i noen egne innlegg. Det er litt for mange bilder å ta av, selv om mye er skrevet her. Enn så lenge skriver jeg bare at ferien har vært super, men at jeg generelt synes det var digg å komme hjem. Om ikke strafferett med det første, så blir det tilbake til rutiner i alle fall. I morgen.
