Jeg er litt tom, veldig sliten og ekstremt lettet. Eksamensperioden er noe av det beste, for den gir så mye frihet. Frihet til å organisere dagene, arbeidet og ”pausene”. Rom for å ha feber. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er en duracellkanin når det kommer til skole. En sånn en som går i godt over 10 timer hver dagen. Fordi jeg elsker jus. Vel. Det meste av jusen. Likevel så er det ikke før jeg slås av, at jeg merker det. At kroppen er tappet for all energi. Jeg kjente ikke til det i går, men i dag er virkelig en sånn dag. En blålørdag. Der jeg kjenner på det at pepsi max, avslapning og trening ikke hjelper – på energien. Jeg føler meg som en slags humle som bare svimer rundt her inne. Som knapt orker noe som helst. Det er virkelig ikke meg. Skal bli fint å få tilbake litt struktur og normale rutiner i hverdagen. Snart hjem til Horten. Det er mulig jeg har levd på litt lette løsninger i eksamensperioden. Både når det kommer til hvor ryddig jeg har vært, matinntak og søvnmønster. Slik som det har blitt de foregående eksamensperioder, også, selv om jeg har vært i et høyst akseptabelt kalorioverskudd. Det må presiseres. Har ikke blitt mye unnasluntring på lesing denne gangen heller. Kun litt i påsken og på 17-Mai. I ettertid tenker jeg familie var et riktig fokus. At det gav mer krefter enn det tok lesetid. At jeg, som alle andre også må kunne ta fri midt i semesteret – selv om det er litt fyfy, ifg læreren.
Så ja. Noen dager uten skole, er faktisk helt ok. Virkelig. Jeg er 40% (4/10 semestre) jurist nå, og det betyr mye når jeg tenker tilbake på hvor jeg var i 2009-2016/17. Der utdannelse kun var et vagt mål. Da havner ting veldig i perspektiv. Og det gjorde det også i går, da jeg skrev teori om favoritten min, tvunget psykisk helsevern (TPH), samt kunne eksemplifisere oppgaven med min tidligere ”karriere”. Nesten for sykt. Og jeg føler det gikk superbra – selv med lite søvn og null tid til å spise underveis (første gangen). Best under press. Aldri har jeg på en eksamen følt at jeg ikke kunne noe. Slik var det også nå. Det er den følelsen jeg trakter etter ved begynnelsen av hvert semester. Jeg går gjerne fra å akseptere at dette er for vanskelig for meg, til at jeg dagen før eksamen frykter å få en B. Haha. Standard Madelén. Uansett. Igjen er det veldig spennende, men ikke så spennende at jeg skal sjekke resultatet så fort jeg får mulighet. Sommerferien må være litt uten forvaltningsrett. Derimot skal jeg fokusere på strafferett. Håper å komme i gang i morgen. I fjor tok jeg båtførerprøven, fordi jeg ble ekstremt lei av fri. Nå drar jeg den litt lengre. Det høres kanskje ut som en ”straff”, men for meg er det en belønning at jeg endelig kan sette i gang med strafferett. Faget jeg har gledet meg til siden jeg startet på jus, men som jeg måtte avvente til jeg fikk litt mer ”kjøtt på beina”. At jeg skal bruke sommerferien til et slikt gjøremål skyldes fire ting. For det første startet sommerferien tidlig. For det andre har jeg skaffet alt av bøker, og også ny lovsamling. For det tredje MÅ jeg ha noe å bruke tiden på, især når jeg ikke jobber. Og for det fjerde så vil jeg være litt fri fra forelesningene neste år. Det kan kanskje bli rom for å droppe noen – som jo i så fall blir første gang i historien for meg. Men jeg skal på ingen måte lese døgnet rundt til jeg blir lei. Det er ikke noe mål. Sommeren skal jo også fylles av ferie – i ordets rette forstand. I år, som i fjor, skal dessuten jeg og Aleksander reise utenlands. Alt jeg kan si: Enda mer Tour De France. Nydelig.
”Hipp hipp hurra” 🙂
