Hvorfor ansiktsbilder?

Dere har kanskje lagt merke til at jeg som oftest poster bilder av ansiktet mitt, og det er ikke uten grunn. Jeg har fått mange spørsmål og mailer omkring hvorfor dette er tilfellet. Svaret er enkelt. Kroppen har lenge vært en byrde for meg. Jeg er ikke komfortabel med kroppen min, og jeg er ikke så veldig keen på å dele kroppslige forandringer med dere. Spesielt ikke nå fremover. Da skal det i så fall være en ekstra god vinkel, lyssetting og et bilde jeg føler jeg er stolt av. Jeg vil ikke legge ut bilder bare for å legge ut bilder. De bildene jeg legger ut skal være bilder jeg kan leve med. Bilder jeg ikke blir flau eller får vondt av å se på i ettertid. Min hovedregel er at jeg ikke skal legge ut ting jeg angrer på. Foreløpig angrer jeg ikke på noe ved denne bloggen. Tenk det!

 

Kropp er for meg veldig sårt, og risikoen for at helprofilbildene sårer meg er desto større. Hilsen hun som slettet julaftenbildet. Det var bare noe med kjolen sitt snitt, minihøyden jeg fikk, og mine innbilte oppblåste legger som gjorde utslaget. Det er jo ikke noe vits i å oppsøke det vonde når jeg gjør alt jeg kan for å arbeide meg vekk fra det. Og det er vel egentlig den beste, men også dummeste forklaringen jeg har. Det er allikevel ingen garanti med noe. Helprofil er på ingen måte utelukket, selv om jeg for det meste vil dele ansiktsbilder her inne. Med eller uten sminke. Kjedelig eller ei. Faktisk er jeg glad jeg liker noe ved meg selv, og særlig fornøyd er jeg med at jeg ikke trenger å redigere meg til det bedre. Eller. Det kan hende jeg trenger, men jeg føler ikke jeg må. Jeg har høye kinnben, perfekte bryn, store blå øyne, en søt liten hoppbakkenese, litt flagrende ører, botoxmunn (haha) og plettfri hud (dvs at jeg ila av livet aldri har hatt kviser) Plusser og minuser som for meg gjør at jeg kan leve med meg selv – og som overgår mitt anstrengte syn på kroppen. Og jeg har lært at man skal fokusere på det man liker fremfor det man ikke liker!

#denuredigertesannhet

 

0 kommentarer

Siste innlegg