For en flott uke det har vært. Mamma og pappa bestemte seg litt sporadisk for å reise på spahotell, så da ble vi overlatt til oss selv. Mulig det hørtes litt spesielt ut, da jeg tross alt er 23, og lillebror 21. Vi trenger ikke akkurat barnevakt, men det er jo klart det er småting vi lurer på her og der. Jeg har hjulpet han, og han har hjulpet meg. Samarbeid er gull. Jeg tror ikke vi har vært like mye sammen i hele 2015 som det vi har vært på denne uken. Det sier litt. Vi ender gjerne opp på hver vår kant av huset, og der blir vi værende x antall timer. Istedenfor å splitte oss har vi nå derfor brukt tid sammen. Lørdag var vi på Sverigetur. En skikkelig sverigetur. Ganske godt planlagt, også. Vi handlet som bare rakkern (måtte til og med senke gulvet i bagasjen) og var borte i flere timer. Rakk ikke gåturen en gang. Den tok vi igjen på Søndag.
Mandag og Torsdag var vi på Skrim (egentlig Omholtsfjell). Mandag kan vel strengt talt ikke defineres som fjelltur. Noen andre som må ha ansvar for å sjekke været, fant jeg ut. Himmelen åpnet seg plutselig for oss og vi måtte løpe 40 minutter tilbake til bilen, og underveis måtte vi søke dekning under trær. Så mye regnet det. Dekningen funket delvis, men uansett var egentlig unødvendig for regnet gav seg jo ikke og det ble mer og mer pytter å trampe i. Å komme seg raskest mulig tilbake var det lureste. Tilbake i bilen hadde jeg fått en hinsides allergisk reaksjon (alle blåe bær er ikke blåbær) og vi var klissvåte. Aleksander uten skift. Jeg truseløs med joggebukse og bare føtter. Vi vrengte tøyet og vannet klemt ut. Tross dette tok vi en god guidet omvei hjem, men hoppet i badekaret så fort vi kom inn i huset. Jeg fikk førsteretten. Aleksander ofret sykkelturen sin denne dagen, så vi fikk masse tid til spill (scrabble, fifa og wrc), film og også bollekakebaking. Sistnevnte en suksess. I dag ble det derimot en super dag på fjellet. Med ekstra skift, godt med næring og ganske god kontroll på været ble det en himmelsk tur. Minus veldig vannete sti og femten minutter øspøs, bare. Joggesko er kanskje ikke det smarteste, men det eneste alternativet vi hadde. Var vel våt allerede etter 230 meter, haha. Men som jeg sa; en himmelsk tur, uansett. Noe positivt var det altså med mandagens fadese, for da visste vi med en gang hvor vi skulle gå hen, så vi slapp bruke tid på å navigere oss frem. Eller. Underveis møtte vi på noen usikre momenter, så det ble noe fram og tilbake, men allikevel kjente vi oss på rett kurs. Totalt ble det 1,2 mil i det lillebror kalte en krevende løype (og som i følge kartet var en krevende løype) Jeg nøt bare gleden med å gå i vakker norsk natur jeg, og tenkte ikke så mye over at det tok på. Vil si det var akkurat passe for min del. Aleksander syklet den ene veien, og møtte meg der oppe. Snakk om spreking. Droppet blåbærene, da vi var såpass ferdig da vi kom til bilen, og dessuten småregnet det – og klokken var 19. Egentlig var planen kino etterpå, men fordi Jason Bourne ikke hadde premiere før Fredag, så blir det nettopp Fredag. Etter jobb. Har tidligvakt i morgen. Ellers har vi vært flinke denne uken begge to. Vi har stått opp tidlig, holdt det ryddig, vannet planter, hentet posten, vasket tøy (Aleksander altså), osv. Sikkert ikke så mye å skryte av til andre, men jeg er litt stolt av oss uansett. Igjen; samarbeid. Vi som tidligere kun irriterte oss over hverandre, har nå blitt selve definisjonen på dreamteam og søskenkjærligheten skinner gjennom. Kanskje var dette også noe vi trengte. Jeg har savnet lillebroren min, og den gode fortrolige praten vi kan ha. Det er en uvurderlig støtte i han, og det er viktig at jeg benytter han for alt han er verdt. Tross litt småkrangler her og der, så er jeg så glad for at jeg ikke er enebarn. Aleksander er verdens beste bror. Det har jeg alltid visst, men jeg tror jeg virkelig forstod det denne uken her. Så. Ingen tvil; mamma og pappa må reise bort oftere.
Har akkurat fått meg en god dusj, samt tøyd ut litt. Merker jeg er bra sliten og trøtt nå. Beina er helt møre, og dessuten har jeg vel sovet sånn 2-3 timer hver natt, da jeg generelt har litt for mye tanker i hodet når jeg skal sove. Det er ingen hemmelighet at lite søvn tærer på 7 dager i strekk. Øynene mine er så vidt åpne. I morgen kan bli interessant. Men men. Den tid, den sorg. Hva jeg har fått ut av uken veier opp for alle minuser. Jammen har jeg (vi) rukket mye. Det føles som jeg har hatt ferie hver dag (tross jobbuke), nettopp fordi jeg har kost meg så mye. Det å være så mye i aktivitet gjør virkelig noe bra for humør og sinn, og jeg vil vel (etter jeg har sovet ut) sitte igjen med masse energi og overskudd. I morgen tar jeg helg med en sinnsykt god samvittighet. Sjelden har jeg følt meg så lykkelig og takknemlig som nå….
