Virusetinfisert

Det er så herlig at sommeren nærmer seg. Jeg setter mye mer pris på den tiden av året nå enn hva jeg gjorde før. Da var det bare snø, vinter og Desember som gledet mitt hjerte. De siste årene har jeg virkelig fått føle vinterdepresjon tett på kroppen. Mørket gjør at jeg blir tungere til sinns, og lettere isolerer meg fra andre. En ugjenkjennelig person. Men nå. Nå går det mot lysere og forhåpentligvis bedre tider. Varme, lyse og fine kvelder venter. Festivaler, ferie og sosialt liv. Jeg har mye gøy i vente, og også noen spenningsmomenter jeg ikke helt har kunnet fortelle om enda. Kort og godt kan jeg si at jeg gleder meg masse. Endelig er humøret litt mer helveis. Har nemlig hatt en periode med streptokokker, farlig lite energi og mye furting og demens. Det hjelper nemlig lite å være superflink med tannhygiene, næringsinntak og skyllerutiner når man har et operasjonssår som er utsatt 24/7, og derfor var det nok en blanding av den opererte visdomstannen og forkjølelse som gjorde utslaget denne gangen. Uff. Kan ikke huske sist jeg var så svimeslått, stakkarslig og dårlig. Jeg pleier ikke å bli syksyk vanligvis, men når jeg først blir det så sier den lille kroppen min virkelig i fra. Virkelig. Er heldigvis glad legen og prøvene raskt kunne finne ut hva det var slik at jeg visste hva jeg skulle forholde meg til. Hater å leve i uvissheten. Men; glad jeg har en så god og ikke minst hjelpsom familie rundt meg. Antibiotikakuren og den ekstra trege magen er jeg snart ferdig med (dag 7 av 10), og det merkes veldig godt at ting nærmer seg normalen kroppslig – selv om det skal litt til før jeg er 100% igjen. Krysser bare fingrene for litt fine dager fremover. Har kun fått en lettkledd dag på stranden med mamma, og det var fint det, men jeg vil ha flere. Nå som jeg endelig har litt ork til å nyte dem igjen. Ekstra brunfarge, d-vitamin-tilskudd og sollys skader verken sjel eller det ytre…

0 kommentarer

Siste innlegg