Jeg skal innrømme at smoothie har vært et savn, og når jeg ikke lenger teller kalorier er det ingen grunn til å frykte eller ekskludere denne fantastiske drikken lenger. Fordelene er mange. Behovet er stort. Undervektig – ja. Underernært – ja. Ofte trøtt – ja. Blir lett syk – ja. Vanskelig å få i seg nok og rette næringsstoffer – ja! Løsningen må derfor være enkel. Piller, tilskudd og mat er ikke det sammenlignet med drikkeløsninger. Sunne, helsebringende og nyttige kalorier – svupp ned i magen. Med drikking blir ikke mengdene så massive og jeg merker ikke inntaket på en ubehagelig måte. For ikke å snakke om alt jeg kan hive oppi ”ekstra”. Men altså; fokuset trenger ikke å være ekstra kaloriinntak heller. Ofte er det forbundet med noe negativt – hvert fall i mitt hode. Jeg kan heller fokusere på hvilken god nødvendig effekt dette gir. Nemlig et lite energiboost og ekstra påskudd på immunforsvaret. Mer uthvilt? Mer energi? Mindre syk? Det klinger godt i mine ”friske” ører. 

Selvsagt gjør også næringsdrikk god nytte, men jeg er lite fan av sykeliggkøring når målet er normalisering. Dessuten er konsistensen som en melk/yoghurt utgått på dato. Ekkelt. Samtidig så smaker de jo (og jeg har vel smakt så å si alle – melke- som juicebasert) så aldeles forferdelig at jeg må brekke meg. Jeg kan ikke fortelle om en gang hvor jeg ikke har kastet opp hele eller deler av næringsdrikken. Kroppen klarer bare ikke. Haha. Men selvfølgelig forstår jeg de som må bruke denne type løsninger, eller foretrekker det framfor andre ting. Folk er jo ulike. Vel. Nok om det. Smoothie ble bestemt og jeg gikk for min egenkomponerte tidligere favoritt; sitrusdrøm. Den levde absolutt opp til navnet sitt. Fersk og syrlig bestående av 2 mellomstore appelsiner, 1 grapefrukt og masse isbiter – pluss en god dose tålmodighet. Hvis noen tester oppskriften så husk at blenderen må tåle minimum 500 watt for isknusing. Bare et lite elkjøptips der. Oppskriften rekker til to (nesten tre) porsjoner. Smak og behag om man bruker juicer eller blender, men jeg gikk for sistnevnte da jeg foretrekker den iskalde sorbetaktige konsistensen best. Tenker uansett å prøve meg fram. Juiceren står definitivt for tur, og mine hundretalls oppskrifter skal virkelig testes. Sunnhet og fornuft i bøtter og spann. Den ser jeg fram mot. Jeg har også tenkt til å erstatte noe av fun-light-”kaloriene” med original eple- eller appelsinjuice. Har aldri klart å drikke ren juice. Som liten blandet mamma den med vann, og jeg fikk sjokk da jeg smakte det ”på ordentlig” første gang (les; på psykiatrisk avdeling anno 2010) Konsentratjuice blir bare for sterkt og syrlig, og gir meg rett og slett sure oppstøt og halsbrann. Vann er litt kjedelig, men kanskje Farris/Taffel/Olden vil fungere som mikstur? Det er jo tross alt noe som heter juice-og-farris på markedet. Hoho. Her venter mange ”fuktige opplevelser” for å si det sånn. Blunkesmilefjes.