Hei alle sammen! Dette blir et sånt informasjonsinnlegg der jeg vil benytte muligheten til å fortelle (dere som ikke har meg på face eller instagram) om at jeg medvirker i en sak på P4. Jeg ble både stolt og overveldet da jeg mottok forespørsel om å stille til intervju. At jeg kan være med å dele erfaringer og tanker betyr mye for meg. Radio er dessuten helt nytt og veldig spennende. Jeg ble spurt for en stund tilbake, men beklageligvis var det litt for kort tid for meg til å komme inn til Oslo. Sånt krever gjerne litt planlegging, da det fort tar en hel dag for min del. De siste ukene har vært intense og dagene har vært stappfulle. Ikke mye fritid å ta av. Noe som var veldig kjipt. Skulle veldig gjerne vært i studio og sett hvordan alt dette med produksjon og sending foregikk . Jeg er tross alt over gjennomsnittet interessert i media, og hadde det faktisk som valgfag i fjor. Jaja. Jeg får håpe på en senere anledning. Vel. Nok om det. Reporter Daniel Rosenquist var så glad for at jeg kunne stille, og kom likeså godt hjem til meg en formiddag i slutten av November. Intervjuet er opptak og ble på 17 minutter. Skravlen gikk i ett, så han fikk nok å ta av. Jeg fikk tilsendt lydfil som jeg hørte gjennom. Dessverre veldig mye mer klippet enn jeg hadde trodd og håpet. Man får ikke så mye inntrykk av meg på så liten tid, men det får så være. Jeg forstår jo godt at det er presset med sendetid i en av Norges største radiokanaler. At min stemme har vært på radio er jo det som er stas.
Vi er flere som medvirker til denne saken, og derfor er så klart ikke hovedfokuset min blogg eller sykdom. Intervjuet omhandler barn og unge som utsettes for unødvendig kroppspress og såkalt ”thinspo” gjennom sosiale medier – særlig der instagram og smarttelefoner er et stort problem. Et tema jeg sikkert kunne pratet om i flere timer. Ble til og med bedt om å kommentere Caroline BE og hennes påvirkning (men den delen tok de ikke med) – min guilty pleasure når det kommer til bloggere. Hun er en dame som både inspirerer like mye som hun provoserer, men som jeg tross alt har stor respekt for. Det skal sies. Uten at jeg gidder å gå noe mer inn på det. Folk får mene hva de vil. Jeg får mene hva jeg vil. Totalt sett endte vi opp med et informativt og variert intervju. Det tok litt tid før den skulle gå grunnet mye annet i nyhetsbildet, men endelig. Endelig ble den sendt, men dessverre for sent for min del da reporter aldri rakk å gi beskjed på forhånd. Jeg står ikke opp x antall dager i strekk tidlig heller, så jeg fikk tilfeldigvis bare en melding fra en venninne som hadde hørt det. Uansett. For meg er det ikke så viktig om jeg hører snutten på dataen eller på P4, men synes det var synd jeg ikke rakk å gi beskjed til dere. Så skal det allikevel sies; Jeg har som sagt en kopi av både reportasje og oppfølgingssak, og omsider fikk jeg til å laste opp begge snuttene her på bloggen. En over, og en under bildet. Bare vær litt tålmodig med filene. God lytting!
