Tiden går jammen fort. I morgen er det en uke siden jeg var tilbake på skolen. Uken har vært innholdsrik og ting begynner å dra seg mot normalen igjen. Alt det praktiske var ordnet i forkant. For en befrielse. Timeplanen er også såpass fantastisk at jeg får langhelg 6 uker på rad. Mine sosiale antenner er på, samtidig som jeg har brettet opp armene for å ta i skikkelige skippertak dette året. Enn så lenge går alt fint. Det føles virkelig som at økonomi er et fag jeg mestrer. Kanskje til og med på høyde med alle andre fag. Mindre motivert blir jeg jo ikke av pappas ord; ”dette tar du enkelt”. Hvis han har tro, ja, da har jeg også det. Lenge leve optimisten!
Jeg var riktig nok veldig usikker i starten, men etter 2 timer og en hel 7 timers fagdag sist Fredag kan jeg underskrive på at jeg forstår mer og mer. Riktig nok en del knoting og spørsmål i starten, men det fungerer greit når læreren er så tålmodig som han er. Rettelse; må være. Bare det danner grunnlag for trygghet. Håper den vare noen uker til. Jeg kjenner nemlig antydning til angst i magen. Angsten for vurderingene som skal settes. Om å gjøre det bra nok. Vite at jeg faktisk har forstått og bestått. Uten at det blir perfeksjon. Det er det alt handler om. Få en brukbar karakter på vitnemålet. Noe jeg kan være stolt av. Vanskelig – det er det, men ikke mer enn at innsatsen avgjør. Utfordringer liker jeg. Ting skal ikke løse seg på 1-2-3. Man må jobbe, og jeg; jeg gir meg ikke. Jeg legger nemlig ned all den frivillige innsatsen jeg kan, og jobber gjerne litt hver eneste dag (uten at det går på bekostning av andre ting) Er på skolen litt for sjelden til å føle meg som student, så da kan jeg likeså ta igjen det her hjemme. Må jo opprettholde kunnskap og arbeidsglede så ofte jeg kan. Bokvis med notater, ekstra lesing og oppgaveløsning gir meg dessuten mange fordeler. Fordeler jeg vil ha stor nytte av etter 5 år på økonomisidelinjen. Samt at det skaper trygghet, minker stressnivået og gir meg en fornuftig og forsvarlig dose med kontroll. Noe jeg alltid må ha. Så enkelt. Justeringene får jeg ta etter hvert. Jobbe seg i hjel er uaktuelt. Skolen skal ikke bli et ork. Med tiden får jeg nok tilpasset det. Til å begynne med må jeg komme litt inn i gamet. Enn så lenge får dette være min oppdatering på skolefronten. Håper muligens å skvise inn litt Elkjøpjobbing et sted også, men foreløpig må det drøye litt kjenner jeg. Helse først. Ellers er det meste ålreit tross sykdommen. Jeg sover godt om nettene og har sjelden mareritt. Formen kjennes fin. Ingen verkende ledd eller vonde kroppsdeler. Litt trøtt og sliten, men ikke noe mer enn normalt. Er vel mest er preget av inntrykk denne uken. Det skal bli spennende å se utviklingen videre. I mellomtiden minner jeg meg selv på å leve livet, trappe ned når det trengs, og akseptere ting slik de er… Kanskje ikke en umulig oppgave?
