Helt sant!

Jeg lever, og det elsker jeg å skrive. Jeg kunne skrevet det gang på gang for virkelig å vise hvor mye jeg verdsetter livet. ”Å leve” er nemlig ingen ting jeg tar for gitt. Jeg har kjempet hardt for å komme dit jeg er i dag, og enda kjemper jeg. Daglig. Med muskelkrefter og indre, mental styrke. Mot samvittighet, frykt, angst og anorektisk komfort. Mot elendighet, ensomhet og sykdom. Det er ikke lite heller. Stadig merker jeg at det er lettere å si noe, enn å gjøre noe. I teorien virker alt så enkelt, men ut fra de erfaringer og opplevelser man opparbeider så er det slettes ikke slik i praksis. Man altså; Jeg holder meg på bena. Noen ganger er det så vidt det er. Andre ganger er det som om underlaget er festet med lim under føttene mine. Hver dag er en ny dag for meg som alle andre. Livet er variert, og en vet aldri hva som venter rundt neste sving…

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg