Handling er ordet. Viljestyrke er å velge – ikke å velge bort. Sånt tilfredsstiller bare anoreksien. Det er kanskje noe av det viktigste jeg har lært med denne sykdommen. Hvordan jeg som Madelén velger, og hvorfor jeg som Madelén velger som jeg gjør. Uansett krever det enormt med stahet og styrke for å ta disse valgene. Det er ikke til å kimse av… Noen ganger blir jeg nesten litt smågal av alle utfordringer jeg skal gjennom, og alle ting jeg skal konkludere med. Lite fristende er det også. Å gå for det vante og utsettelser er en mye enklere løsning – men dog en bjørnetjeneste og et tydelig avvik fra viljestyrken. Da hoper det seg bare opp, og slik kommer jeg jo ingen vei (?)
0 kommentarer