Jeg er kanskje ikke like flink til å dokumentere og blogge etter jeg begynte med skole igjen (for snart to år siden!). Dagene går i ett, og tiden har vært knapp. Ikke har jeg følt at jeg har hatt så mye fornuftig å dele heller. Det er begrenset hvor mange ganger jeg orker å skryte av gode karakterer og min elskverdige jobb. Mine daglige gåturer og rutiner er heller ikke spesielt interessant å lese om. Når det gjelder innleggene angående sykdommen, følelser og framgang, så lar de litt vente på seg. Særlig når alt skal være variert og nyprodusert. Dog lar jeg meg ikke påvirke. Ting skjer i mitt tempo. Innleggene popper ikke opp som popcorn akkurat, og jeg er heller ikke ute etter å presse meg til å skrive noen få linjer uten mening. Jeg er altfor opptatt av kvalitet. Det er også derfor denne bloggen blir et sted jeg oppdaterer av og til. For meg betyr formidling mer enn høye lesertall og topplasseringer, og som sagt kvalitet framfor kvantitet. Allikevel skal jeg gå litt utenfor hva jeg nettopp skrev. Dette blir et statusinnlegg, men de må til de også. Ting er som de pleier. Innenfor normalen. Verken sykere eller friskere. Verken tynnere eller tykkere. Helt godkjent Madelen med andre ord. Fredag var siste ordinære skoledag, så nå gjenstår kun avslutningsseremoni og skriftlig eksamen. Eventuelt muntlig, men det får vise seg når den tid kommer. Jeg hadde den ene som er pålagt i fjor. Foreløpig er jeg kommet opp i nynorsk i tillegg til norsken. Helt som forventet, og absolutt greit nok. Burde nok sittet inne med bøkene ettersom det allerede er Tirsdag og Onsdag til uken, men i dag gikk jeg for det som fristet mest; jobb og solskinnstur. Det angrer jeg ikke på. Jobben gir meg så mye energi og glede. Livsglede. En tur i solskinnet hjelper på kropp og sinn. Aleneturene er dessuten en fin avkobling, og perfekt for meg som trenger litt egentid oppi all hverdagen. Plutselig er det Mandag og en ny uke er i gang. To eksamen rett etter hverandre faktisk. Akkurat den kunne jeg vært noe mer heldig med føler jeg. Er vel for så vidt begrenset hvor mye kunnskap jeg kan innhente før slike eksamener. Litt terping på nynorsk grammatikk, lesing av gamle stiler og ekstra blogging er nok lurt, men utover det er det lite forberedelser jeg kan gjøre. Vanskelig å forsvare femmerne blir det uansett når tema og problematikk alltid er en eneste stor overraskelse. Til min store fortvilelse og absolutte irritasjon vel og merke. Særlig når det kun er få timer til rådighet. Men men. Positiv er ordet. Hvorfor kaste bort dyrebar tid? Ofte leser jeg meg i hjel til ingen nytte. Til forskjell fra tidligere skolestiler går jeg heller for varianten bestående av nok søvn, pågangsmot og tonnevis med energi. Dessuten har forkjølelsen forlatt kroppen min. Jammen er det vidunderlig å leve i noe annet enn tåke, snørr og frustrasjon. Jeg har troen på meg selv, jeg!
