Matvaner – del 1 (M)

For en god stund skrev jeg dette innlegget om min ekstreme kresenhet. Jeg fikk både tilbakemeldinger og reaksjoner, men også støtte og forståelse. Uavhengig av dette fortsetter jeg i det samme sporet. Ja, jeg var pirkete, nøye og veldig vanskelig. Dessverre er ikke hat, skam og ensformig (!) kosthold hele sannheten. I tillegg til dette har jeg alltid hatt noen spesielle vaner. For de fleste vil mye virke både spiseforstyrret og useriøst, og det forstår jeg godt ettersom fåtallet av dere ikke kjente meg før sykdommen. Det får så være. Jeg er verken ute etter å forsvare meg selv, eller motbevise noe som helst. Istedenfor vil jeg understreke at jeg er et individ med ulike rutiner og ulike behov. Mitt formål er derfor å være åpen rundt denne problematikken, i hensikt å finne roten til det som er sårt eller vanskelig. Det kan kanskje være med på å gi meg en pekepinn på hvorfor behandlingen alltid stagnerer eller virker mot sin hensikt….

 

Da jeg var innlagt var det nulltoleranse for det meste. Det var også tydelige tegn på null kompetanse. Kanskje riktigere å si uvitenhet (?) Når kun overdrevne mengder sukker og fett er alt som betyr noe – når kun kalorier er alt som betyr noe – når kun vektoppgang er alt som betyr noe. Hvordan skal utviklingen da ende? Hvordan skal en da akseptere en plutselig normal kropp i et normalt liv? Hvert bidige tegn på å være vanskelig eller vrien var også et tegn på anoreksien. ”Anoreksien som snakket”. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt det opp gjennom (?) Det fantes altså ikke noe skillelinje. Den var det kun jeg som visste om – og hvordan kan man egentlig bevise noe slikt? Jeg gav til slutt opp å forhandle når det kom til dette, og tydde aller helst til næringsdrikker for å slippe å motta ”et nei” eller føle på den verste frustrasjon. Det var greit nok at anoreksien ikke skulle tilfredsstilles men at den stakkarslige jenta ikke ble sett – ja, det var ekstremt sårt.

 

 

* Alltid usukrede bær

(I familien er jeg og bestefar de eneste som liker surt-surt. Det kunne ikke falt meg inn å sukre for eksempel rips eller jordbær. Det er trolig derfor jeg ikke er noe dessertmenneske. Som innlagt; valgte alltid yoghurt eller næringsdrikk)

 

* Alltid gele i barnebursdager

(Fikk jeg ikke servert gele så spiste jeg heller ikke noe søtsaker. Jeg har aldri vært noe kakemoms, men kunne til nøds rive av glasuren på sjokoladekaken eller plukke ut eplene i eplekaken bare for ”å vise at jeg spiste noe”. Som innlagt; ikke noe problem da jeg kunne velge rosiner, pepperkaker eller yoghurt som søtt mellommåltid/dessert – framfor søte kaker eller desserter)

 

* Alltid havregrøt kokt på vann

(Jeg må le av debatten jeg tullet meg inn i Facebook for en tid tilbake. Trolig kom jeg dårlig ut av den også, da det virket som jeg kjørte et vel så anorektisk løp. Havregrøten min har jeg alltid kokt på vann. Det skyldes konsistens og det skyldes smak. Dessuten er det havregrynene som gjør grøten til havregrøt – ikke hva man koker den på. Husker godt mamma skulle bidra til ”prosjekt spise før ungdomsskolen” i åttende klasse. Hun var vant til å koke med melk. La oss bare si at under halve porsjonen ble spist og jeg slet med kvalme resten av dagen. Melkeprodukter har aldri vært min beste venn, og i tillegg er jeg laktoseintolerant. En annen episode er fra RASP, da jeg ble introdusert for en frokostgrøt som trolig kostet meg halve inntaket fra dagen før. Melk, mel, kanel, sukker og smør innblandet i kokeprosessen. Det verste jeg har vært borti noensinne! Så det skal ikke stå på kaloriene om jeg velger en grøt kokt på vann – får jeg en normal, lett, luftig og spiselig porsjon tilsetter jeg uansett en haug med ting som fint kunne utkonkurrert melken 😉 )

 

* Intoleranser og refleks

(Reagerer på laktose, nøtter og gluten. Samt at ting bruker lang tid på å gå ned spiserøret for å fordøye seg. Et problem jeg har hatt siden jeg så dagens lys. Dessuten var det alltid  bestemte ting (sterk krydret mat, saltstenger, mye jordbær) som fikk meg til å kaste opp om nettene. Som innlagt; Jeg klarte ikke å få ned alt da mengdene var så massive. Dette gjorde at de trodde jeg holdt igjen mat i halsen. Jeg visste ikke at det gikk an en gang. Laktose var et problem, da næringsdrikkene var melkebaserte. Nøttene måtte jeg svelge. Den dag i dag har jeg magesår på grunn av det. Festlig!)

 

* Alltid fjerne eple- eller pæreskall

(Det er umulig å tygge og smaker veldig beskt. Hvis jeg prøver å svelge det setter det seg dessuten fast i ganen. Som innlagt; opplevde ofte ubehag, men hadde ikke noe valg. Løsningen ble å spise ekstra sakte)

 

* Spiser ikke yoghurtlokk

(Det sier seg selv – synes det er fryktelig ekkelt bare. Som innlagt: Som regel lagde ikke personalet noe nummer av dette fordi det var så lite sett opp mot hele måltidet. Selvsagt var det noen som prøvde seg – fram til jeg truet med å ta næringsdrikker, og om de ikke da gav seg – så visste de hva som ventet)

 

* Alltid fjerne fettrander eller fettstrimler på middagsmat og pålegg

(Slik tenker vel de fleste om man vil ta vare på helsen (?) Å fremskynde hjerteproblemer eller tette årer er utrolig dumt. Som innlagt: På post 3 skippet jeg de fleste middager ettersom de absolutt skulle tvinge i meg alt på tallerkenen. Når selv pleieren som spiste fjernet fettet på steken eller skinnet på kyllingen som jeg ikke fikk fjerne – ja, da ble jeg irritert. På RASP hadde jeg valgt betasuppe en gang, men den ene fetterningen av lammekjøtt taklet jeg overhodet ikke – og det hadde garantert ikke normale mennesker gjort heller. Det var nummeret før det hele endte i sonde. Løsningen ble en slags ”dealing” på at det ikke skulle skje igjen, ettersom dette kun var et enkelttilfelle. Her hjemme veier jeg opp det som skal spises, så skal man være ekstra pirkete på det så veier jeg heller opp fettranden og legger til tilsvarende i form av rent kjøtt)

 

* Vanner ut konsentratjuice (ytterst sjelden jeg drikker dette etter jeg ble syk)

(Syren fra eplene- og appelsinjuicen gir meg fort sure oppstøt. Som innlagt: Juice var forbeholdt alle måltidene, så her var det ingen annen utvei. Kan tro det ble mye brekninger og halsbrann på denne jenta)

 

* Ensformig i kosten

(Jeg har alltid vært sær. I hovedsak bestod måltidene mine av skinkepålegg (mest spekeskinke) og knekkebrød. Som innlagt; ble introdusert for variasjon, og det var for eksempel første gang jeg smakte på eggehakk og smøreost. I ettertid har jeg testet både laksepålegg og ulike typer philadelhia, baguetter og polarbrød, og hun som aldri har likt potet har (tro det eller ei) lagt en elsk på brente lomper)

 

* Helst brødskorper eller skalker

(På barneskolen delte vi baguetter – mens andre tok innmaten spiste jeg kun det utenpå. Etter sykdommen derimot ble jeg tvunget til å spise brød, og da alt på brødet. Jeg jobbet meg gjennom hver bidige smule med granskende hender. Ofte lagde jeg et slags brødtårn ved hjelp av tannpirkere som jeg latet som var ”smulene som hadde falt av” (og de skulle jo ikke spises) Som innlagt; kostlistene inneholder brød – hele brødskiver. På post 3 var det ”grove brødet” 30% – og til og med kunne jeg få det servert muggent. Ingen unnskyldning! Tror neppe pleierne hadde spist det, men fordi man har ”en anoreksi” så finnes det liksom ingen grunn til å droppe noe. Latterlig spør du meg… Haha. Glad jeg slipper muggent brød nå)

 

 

 

 

 

  

0 kommentarer

Siste innlegg