Det er kun mine forventninger jeg trenger å innfri. Det er kun mine krav jeg trenger å mestre, og det er kun mine mål jeg trenger å oppnå. Ingenting annet gjelder. Skulle jeg lystret alle andre kunne jeg like gjerne skrevet ”tapt” med store bokstaver. Fortapt. Det er lavmål. Gi opp er rett og slett ikke meg. Sta derimot. Jeg er et selvstendig individ med egne valg og fri vilje. Det føles fantastisk, og det er fantastisk. Av og til må jeg minne meg selv på denne friheten. Ikke bare som en husk, men også som en tankevekker. Det innebærer jo noe. Viktigst av alt betyr det at jeg skal holde styringen. Ikke sykdommen. Jeg skal føle at jeg kjemper. Jeg skal kjenne det dypt inn i hjerterota. Fordi jeg vil. Ikke fordi jeg må. Kun da har jeg sjanse til å finne tilbake til viljesterke Madelen. Lettere sagt enn gjort, men allikevel ytterst nødvendig og ønskelig!
