Det man ikke trodde…

Mestring får ikke stå på hvem jeg er, men på hva jeg gjør. Jeg har hatt en vei å gå der. En lang vei, men enda går jeg mine optimistiske skritt. Jeg erfarer for hver dag som går. Mine krative evner kom såvidt til syne etter at jeg ble innlagt. Jeg er en rastløs sjel som fort blir utålmodig. Med unormalt mye fritid kunne det bare gå en vei. Jeg måtte bli mer åpen for å prøve ut nye ting. På nyttårsaften 10->11 lærte jeg å strikke (!) Noe som resulterte i en haug med prosjekter, som igjen resulterte i pannebånd, pulsvarmere, lapper (til pute) og tovede tøfler. Når en ikke kunne dra ut til byen for å handle gaver passet det perfekt med en slik løsning. Mamma pynter seg ofte med sitt lilla ulltilbehør, mens pappa stadig hopper inn i tøflene. Det er koselig å se at ting blir brukt. Det blir neppe mer strikking for min side. Den sysselen la jeg fra meg så fort jeg forlot RASP. Jeg takler det rett og slett ikke på grunn av de skrekkfulle minnene jeg sitter igjen med. Den delen er og forblir fortid for meg. Like greit. Jeg har istedenfor funnet andre ting jeg trives med. Fullverdige flotte og hjemmelagde julekort ble mitt neste møte med kreative evner og tålmodighet. Eplekaker ble mitt neste møte i kampen for å holde ut på kjøkkenet. Derfra utviklet det seg, og allerede da pappa fylte år i Januar kunne han åpne en ekte kjærlighetsgave fra meg. Kan tro han ble glad. Det skal egentlig ikke så mye til for å glede med noe eget. Det er i allefall hva jeg har funnet ut med årenes løp. Fatene var trekt i blå Monet-servietter matchende serviset deres, og stearinlysene var klassiske med enkle blomstermotiv. Fra å være gjennomsiktig glass, hvite lys og helt normale tørkeservitter ble det en stor forandring. Det kunne vel strengt talt vært kjøpt i en interiørbutikk (?) Jeg er overrasket over meg selv, men jeg er også hjertens takknemlig for min kjære venninne som hjalp til og lærte meg opp. Ikke bare skal det stå på læring, men også interesse. Hun beviste for meg at alle ting jeg oppnår (spesielt de kreative) er mer enn essensielt for en god selvfølelse… Det tar jeg til videre inspirasjon!

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg