Det er full fart, og det kjennes på kroppen. Jeg jobbet både Lørdag og Søndag, noe som var utrolig slitsomt. Folk tok fysisk tak i meg og forlangte hjelp. Snakk om desperate mennesker. Jeg forstår det til en viss grad, men synes kanskje ordet ekstrem har fått ny betydning. Koselig var det i det minste. Folk er over gjennomsnittet takknemmelig og utrykker dette i så stor grad at man ikke skulle tro de hadde vært på smilekurs. Det hjalp betraktelig på energinivået, men så fort jeg kom hjem orket jeg ikke mye. Det skal sies. Aller helst ville jeg bare sove. Noe som ikke gikk særlig bra. Med jul like rundt hjørnet venter det alltid gjøremål og en haug av ting man skal rekke. Det begynner å bli bra nå. Mye er unnagjort. Jeg har nettopp pyntet ferdig treet. Det er vel kanskje noe av det hyggeligste jeg gjør der jeg danser rundt i takt med musikken. Heldig for meg har vi et tre nede også som skal pyntes. Julestemningen kommer seg med andre ord. De siste småtteriene gjenstår forsåvidt enda. Jeg håper dessuten å finne en gave til lillebror. Litt småhandling er ikke galt lillejulaften, men jeg burde vel helst unngått det ettersom byen er full av stress og massive menneskemengder. Det er jo ikke uten grunn det er kalt ”den store bulkedagen”. Vel. Min bil får stå. Hun får ikke lov til å få en eneste skramme, og i hvertfall ikke rundt disse tider….