Den skumle julekveld (?)

Tidlig i høst inviterte pappa bestemor og bestefar til å feire jul med oss. De takket ja. Få uker senere gjorde onkel og tante det samme. Så da ble spørsmålet; hvem skal være hvor? For å unngå noen ubehageligheter lot pappa meg ta avgjørelsen. Jeg kunne feiget ut, men det gjorde jeg ikke. Istedenfor tok jeg fram mobilen og sendte melding til onkelen min på sekundet. Å feire jul hos dem har vi ikke gjort på 5 år, så det virket både hyggelig og fint. Dessuten var vi borte forrige julaften også, og det gikk jo smertefritt. Alle vet jo at jeg er syk, og det finnes ingen overraskelser rundt det lenger. Åpenhet har vært helt avgjørende for meg, og jeg må si jeg har vært flink der. Allikevel kan jeg kjenne klumpen i magen når jeg tenker på jul, julemat og tradisjoner. Begrensninger er jo kjipt. En optimal jul hadde helt klart vært det beste. Men slik er det altså ikke.. Ikke enda. Så lenge det er realiteten å forholde seg til blir det fort litt mer styr og stress å ha det hjemme. Pynting og rengjøring er en ting. Mat en annen. Både pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker, medisterpølser og kalkun skal tilbredes. For ikke å snakke om alt det tilbehøret som skal lages. Da blir fort anoreksien litt ekstra stresset, også. Da er en en skikkelig prøvelse å stå på kjøkkenet  i mange timer. Spesielt med så mye intense lukter om hverandre. For min del kjennes det derfor godt å være utenfor matdelen. Jeg vil i grunn kun involeres i det som angår meg. Nå var jeg jo heldig og fikk vite om julaftentankene relativt god tid i forkant. Det åpnet dermed for trygghet og mulighet til å planlegge. Slik må jeg jo ha det.

 

I år har jeg forsåvidt vært flink. Det blir ingen ny kjole for anledningen, men dog en kjole jeg nesten ikke har brukt. Den er adventslilla og passer høytiden ypperlig. Jeg tror det blir sorte sko og en lilla cardigan til. Det gjenstår litt prøving før jeg kan si meg hundre prosent i mål med den delen, og det er vel det eneste usikre moment. Sjåføroppgaven har vært selvskreven og bestemt siden avgjørelsen ble tatt, så da blir det gode doser med Pepsi Max for denne jenta. Kalkunbrystet ble kjøpt inn tidlig i Desember. Det ligger nå til tining på benken. Jeg gjør som i fjor der jeg steker på forhånd og pakker inn det jeg skal ha i aluminiumsfolie. Rett før vi skal spise legger jeg det noen minutter i ovnen slik at det får litt varme, men ikke blir tørt, selvsagt. Jeg regner med å innta frokost før jeg drar, og tar med lunsj og kvelds. Mesteparten vil nok bestå av mine nydelige pepperkaker for å si det sånn. På den måten har jeg ikke utelukket julekosen når de andre spiser dessert, godteri og det som måtte være. Det må noen kreative løsninger til med andre ord. Slik kan jeg nyte julekvelden på best mulig tenkelige måte. Det gleder meg stort!

 

 

 

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Det kommer nok til å bli en kjempefin jul for deg! Du er jo så flink, og har kommet så langt. Og så lenge alle vet er det jo et enda mindre problem for deg! 🙂 Utfordringer komner stadigvekk, og hva er vel bedre enn å ta dem på strak arm istedenfor å unngå? Stå på!
      Forresten, du har vel ikke lyst å dele oppskrifter? 🙂

    2. Amalie: Takk, Amalie! Det samme til deg, og god jul! 🙂 Jeg pleier å titte innom både dedication, bakekona og kriweb for oppskrifter. Jeg baker ikke stort til meg selv, annet enn sunn marspian…

Siste innlegg