Jeg har et svekket imunforsvar og er veldig utsatt for sykdom. Selv om jeg sjelden er syk, så vet man aldri. All form for sykdom er en risiko å ta for kroppen min. Blir jeg først dårlig så tar det lang tid før jeg er friskmeldt igjen. Det tar ikke bare tid, men krever også enormt mye restitusjon, hvile, grønn te og ro. Legen min anbefalte influensavaksinen, og for første gang på lenge valgte jeg å høre på han. Med andre ord; jeg valgte å lytte til de som ”visste best”. I dette tilfellet var det verdt å stole på at noen andre kunne se det beste alternativet for meg og min kropp. Noen andre enn meg selv. Stae, viljesterke betongklossen av en jente. Kunnskapen min er ikke den beste. Det har jeg innsett. Jeg vil sjelden, men vet jeg må. ”Mitt beste” er helt forskjellig fra mitt ståsted og legens ståsted. Sistnevnte vet nok best. Å overgå seg selv er litt tøft. Egentlig gjorde jeg vel ikke det heller når jeg tenker meg om. Å ta vaksinen var helt og holdent min avgjørelse. Tross at jeg ble en del påvirket. Hva gjør vel litt påvirkningskraft når man foretar seg en fornuftig, voksen og frisk avgjørelse? Sprøyta var null problem. Jeg merket ingenting der og da. ”Skulle du ikke ta den?” presterte jeg å si halvminuttet etterpå. Med et fint gult barneplaster var beviset på plass. Nå er jeg forhåpentligvis motstandsdyktig mot influensaen, og selv med kroppens altfor fine reaksjon; spysyke, var den verdt det! Jeg løper mellom doen støtt og stadig, men det får gå. Litt avslapning og søvn bruker å hjelpe på det meste… Jeg har hele dagen til å lade meg opp!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse