Jeg må ikke, men jeg kan!

Det er tungt å starte på skolen 08:30 hver Mandag. Derfor kan man kan vel si at 6’er på mediaprøven var en god oppkvikker og start på uken. Jeg beviser stadig for meg selv at jeg kan – bare jeg legger inn en innsats, og virkelig vil! Jeg fullfører og jeg nyter den gode følelsen av mestring. Uten å kreve for mye av meg selv, selvsagt. Den bommerten har jeg gått på før og erfart mye av. ”Mitt beste” er to ord som følger meg overalt hvor jeg går. Gode karakterer er kun et eksempel på at det nytter. Hver dag oppnår jeg noe. Det er en seier i seg selv. Bare jeg står opp og kommer meg ut døra har jeg utrettet mye. Mye bra. For selv et vanlig hverdagsrituale får seiersbetegnelsen. Om det går på selvdisiplin eller medmenneskelighet er egentlig det samme for meg. Jeg trenger ikke å sette verdensrekord for å være fornøyd. Jeg trenger ikke å utrette mirakler for å være fornøyd. Jeg trenger ikke å overgå umulige grenser for å være fornøyd. Mine små seire teller mest, og selv om det ikke alltid føles slik, så er det til syvende og sist helheten jeg må se på. Hele Madelén!

 

 

 

 

 

 

11 kommentarer

Siste innlegg