Jenta på veggen er en skikkelse jeg skimter hver kveld jeg legger meg. Hun henger der, stille og forsiktig. Allikevel så fornøyd. Hun har noe vakkert i seg som sprer glede. Hun minner meg om noen. Inni hodet hennes suser sikkert alle verdens tanker og følelelser. Kanskje om fremtiden? Det ser jo sånn ut. Hun virker som en ålreit person. En person som fortjente et trygt, frihetsfullt og normalt liv. Utenfor elendighet. Vekk fra det vonde. Hvorfor ble det ikke slik? Spørsmålet får meg ikke til å undre mer. Istedenfor graver det seg dypt inn i meg. Det tar tak i mine sentimentale sider. Tårene presser seg ut i øyekroken og pusten settes et øyeblikk på pause. Et dypt åndedrag må til…
Hva ville du?
Hva ønsket du?
Hva håpet du på?
Drømte du?
Smilte du?
Hvem var du, egentlig?
søtt bilde 🙂
Kjempe fin blogg!
Fint navn og 😀
Nydelig skrevet ! Husk at ting kan bli bedre å 🙂
fin tekst!
Blir glad for kommentar tilbake:)
Jeg er i grunnen mye av den jeg var før, jeg har ikke forandret meg så mye. Når jeg var liten så visste jeg ikke hva jeg ville bli og jeg har ikke blitt til noe heller, men jeg er omtrent like barnslig som jeg var før. Jeg var sjenert og holdt meg mye for meg selv og det gjør jeg fortsatt for det er det jeg trives med. Jeg hadde noen få gode venner som jeg ikke har i dag, men jeg har fått noen nye få venner som er de beste jeg noen gang har hatt. Så det er ikke så mye som har forandret seg, men jeg har det nokså bra allikevel =)
Jeg får tårer i øynene når jeg leser dette. En fin tekst, og en fin jente. Har selv en datter som har anoreksi, og jeg lurer så veldig på hvem hun ville vært uten sykdommen, den rammer så hardt. Jeg håper alt det beste for dere.