17-Mai morgen…

Været får duge. Foreløpig er det bare veldig kaldt, og verken sol eller regn. Litt tidlig å si enda, men tror dessverre på sistnevnte. Jaja. Jeg er forberedt, men tar ting som det kommer. For min del er mye av gleden rundt dagen borte uansett. Sykdommen tar bort tillatelsen på ubegrenset lollipop, is generelt og hyggen med grilling, mens alderen tar bort gleden med tog, leker og spill. 17-Mai 2011 hadde jeg dessuten permisjon fra RASP. Etter denne opplevelsen vil det aldri føles som det samme. Allikevel så liker jeg nasjonaldagen. Jeg elsker å se alle menneskene som smiler og det flotte mangfold med bunader og finstas. Korpsmusikken skaper alltid god stemning. Det er et friskt vårtegn. Antrekket er klart. Jeg skal bruke min Gudbrandsdalen som jeg har arvet fra bestemor. Jeg elsker den, for jeg føler meg så fin hver gang den er på. Bunaden er nok det vakreste plagget jeg eier. For ikke bare å snakke om hvordan jeg ser ut, så liker jeg også å se alle de barna som springer etter russekort og den slitne russen som knapt orker å dele dem ut. Jeg har ikke så veldig mange tradisjoner for dagen, egentlig. Tidligere dro jeg på Borrehaugene (stor grønn gressplen der familier boltrer seg med campingstoler, pledd og mat) eller messa (tivoli), mens nå er ikke det så aktuelt lengre. Er jo tross alt ”barnas dag”. Dagen min innebærer å se på barnetog og møte kjentfolk, ellers være med familien fra morgen til kveld. Vi er bedt bort. Jeg hadde valget mellom det og vennetreff, men siden jeg hadde takket ja på forhånd, så forholder jeg meg til det. Planen er vel grilling under tak. Noe jeg synes er helt ålreit. Jeg skal ha med marinert kalkun tenkte jeg. Photoshoot og bilder får vente. Enn så lenge har jeg bare posert for webcameraet. Har nettopp stått opp, så jeg har verken spist eller pyntet meg. Bare ser på litt reportasjer fra hele landet. Det er hyggelig å være vitne til hvordan feiringen foregår i Norges land.

 

Ønsker dere alle en fin dag, og gratulerer så mye med dagen!

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hei! Håper du har hatt en fin 17. mai 🙂 jeg har bladd igjennom og lest historiene dine, så kom jeg over at du hørte dårlig. Bruker du høreapparater da? Jeg har også merket at jeg har dårlig hørsel.. så vurderer å bruke det 😉

    2. snuppsi: Tusen takk! Jeg har hatt en super 17-MAI 😀

      I første klasse (5-6 år) fikk jeg beskjed om at jeg hadde dårlig hørsel på høyre øre, medfødt. Jeg fikk dren i ørene og høreapparat. Mens utover barneskolen merket man at det enda var noe som skurret. Jeg fikk dermed konstatert hørselstap på begge ørene. På barneskolen var jeg flink til å bruke høreapparat, da vi hadde system i klasserommet. Det samme med begynnelsen av ungdomsskolen, men etter det har jeg vært dårlig. Jeg føler jeg hører greit nok når jeg sitter fremme og leser på munnen samtidig som jeg hører. Har fått tilbud om system i klasserommet på videregående også, så det er tilgjengelig om jeg vil. Men jeg føler at høreapparat virker hemmende for meg og mer bråkete, ettersom det er litt støyfullt i klasserommet vårt. Så lenge det er greit uten så gjør jeg det slik. Men så fort jeg skal på universitet og videre studier kan det godt hende jeg bruker det igjen!

      Anbefaler deg å bruke det om du føler at du trenger det. Er fort gjort å tenke at man hører godt nok, men så har man egentlig ikke fått med seg det som ble sagt, bare noe av det. Misforsto lettere før, men nå som jeg er såpass klar over hørselstapet så er jeg nøye og følger alltid med i samtalen! 🙂

Siste innlegg