På samme måte som julen er påsken en vanskelig tid for oss med anoreksi. Det er ikke noe ukjent. Igjen blir fokuset mat, og helst av den usunne typen. Lang tid blir brukt ved matbordet. En skikkelig tålmodighetstest. Av og til kan det by på hv-spørsmål. I mange situasjoner er det særdeles tøft å besvare dem. Å få påskeegg er også veldig vanlig. Et egg som spises daglig og gjerne er fylt med de verste kaloribombene fra godtehylla. Mengdene tilsvarer jo prisen ettersom den er sterkt redusert i disse dager. Da kjøper man gjerne litt mer enn man i utgangspunktet ville gjort. Det er ikke enkelt å avstå kosen når ”alle andre” kan. Å føle seg utenfor mengden er ingen god følelse. Det er bare negativt og vondt. Selv som syk og anoretisk bør man ikke tillate seg å ha det slik. Det finnes mange gode alternativer. Det er viktig å bestemme seg for at spiseforstyrrelsen ikke får ødelegge stemningen. Et par enkle tips er å informere om sykdommen til de du omgås, og fortell hvordan du ønsker at det skal være ved matbordet. Dette kan være hvordan man blir påvirket og at man ikke vil prate om det. Noe som kan være en forklaring på hvorfor du spiser den maten du gjør, eller hvorfor du ikke spiser samtidig som resten. Kunnskap åpner ofte dørene til forståelse. Mens press bare lukker dem. Dessuten kan man som ”alle andre” få spise påskeegg. Det trenger ikke å bety brudd på anoreksiens regler med en elendig samvittighet på kjøpet. Her finnes det haugevis løsninger som kan fungere. Drops, tyggegummi, helsevennelig bakst/snop (feks; marsipan) og sunnere godterier kan fint fungere. Sistnevnte kan kjøpes sukkerfritt som smågodtposer og sjokolade på helsekost. Alt i alt gjelder det å se muligheter, og ikke begrensninger. De bør være ikke-eksisterende i påsken!