Jeg har ikke noe valg. Jeg må vente. Dette er utvilsomt en tålmodighetstest ut av mange dimensjoner. Jeg lyver absolutt ikke når jeg sier jeg er sliten. Jeg har lenge kjempet mot anoreksi, og nå også vært litt vel lenge uten høyre arm. Jeg har forsøkt å være positiv. Dag ut og dag inn. Det hjelper. Allikevel merker jeg savnet etter det normale, og at alt skal være optimalt. Jeg holder ut, og jeg greier det. Jeg er fremdeles sosial med gjøremål og aktiviteter. Dagene går mirakuløst fort. Noe som er fint. Da blir jeg tilfreds og glad. Det betyr at ventetiden snart er over…
4 kommentarer
Jeg syns du er fantastisk <3 Fortsatt god bedring, jeg heier på deg.
etter som at det ikke er noen kommentarer her slenger jeg inn en xD du har en bra blogg kommer ikke til å slutte å lese den om ikke du vil at jeg skal slutte å lese den da . hehehe xD en ting du må vite om meg jeg skriver feil og jeg er rar ikke glem det.
Dette klarer du 🙂 Lykke til videre!
God bedring videre 🙂
Bra du holder humøret oppe. Du har viljestyrke som brukes på en positiv måte og motivasjonen og dette må du aldri glemme 😉