Selve dagen er egentlig i morgen, men vi valgte å feire i går. Det ble en utrolig vellykket feiring! Etter nesten 2 uker planlegging så var det godt med totalt avkobling på jobben. Det blir på mange måter et fristed der jeg kun kan fokusere på salg og kunder. Noe jeg alltid trives godt med. Selv om det resulterte i at jeg var hjemme 2-3 timer før selskapet, så rakk jeg både lunsj og middag. I tillegg til å rydde en god del, stelle meg og klargjøre talen. Gjestene var bedt inn til 18:00. Det ble full middagsservering med finnebiff og et kakebord bestående av en bestilt marsipankake, en bestilt wienerstang og mammas berømte ostekake. Sanghefter hadde jeg stått for. Dermed ble stemningen ved bordet hevet noen hakk. Heldigvis stemte både rim og ord med hverandre, så det ble ingen pinlige pauser. Talen min hadde jeg innøvd x antall ganger, så jeg stod der bare og pratet til pappa. 100% fra hjertet. Kan si jeg merket følelsene presse på. Som avslutning utbringte jeg en skål, før vi tok fatt på sangen min. Som avslutning fikk pappa åpne gavene; en hjemmelaget og en kjøpt. Den dyreste noensinne, men så verdt det. Årsaken var egentlig at jeg hadde planer om å kjøpe sammen med Aleksander, men siden han trakk seg litt plutselig, og jeg hadde funnet hva jeg ville gi, så ble det bare sånn. Men det var nok den beste løsningen. For jeg synes nok det var mest riktig at alt skulle være fra meg. Det ble mange måter en del av opplegget mitt. Pappa ble superfornøyd med sitt nye videokamera. Et av de bedre til Sony. I tillegg hadde jeg laget en DVD med masse gamle bilder. Jeg har sittet noen dager med scanning der jeg har beskårt bilder og redigert en skikkelig meg-til pappa film. Godt fornøyd med resultatet som jeg viste fram som minikino for gjestene. Ellers så holdt vi på til nesten 01:00. Da var det godt å legge seg. Pappa kom med gode tilbakemeldinger. Mest av alt tror jeg han var positivt overrasket, og nesten litt sjokkert. Han ante jo ingenting. Dessuten er det tydelig at han fikk en verdig hyllest. Det er så fint at man kan ha slike minner å se tilbake på. 50 år er jo en milepæl, og en alder som bør markeres. Man har på en måte levd et halvt liv, mer eller mindre. Da jeg var barnehagebarn så tenkte jeg alltid på 50-åringer som pensjonister, men det har endret seg betraktelig med årenes løp. Det kjennes utrolig bra å ha en så sprek far som er 50!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse