Da er jeg omsider kommet over i de voksnes rekker og det føles helt fantastisk. Det er en milepæl. 20 år er gått siden jeg kom til verden. Gode og lykkelige år, samtidig som jeg også har opplevd tøffe, harde og ekstremt tunge tider. Alt i alt sitter jeg igjen med erfaringer og opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Jeg har vokst opp til å bli en trygg, sterk og selvstendig ung kvinne med ambisjoner langt utover det normale. Med et humør og en positivitet som gjør hver dag minnerik, og med en ståpåvilje så høy at den kunne flyttet fjell. For jeg er nemmelig Madelén. Uansett hvor mye som har vært med på å forme meg, så er jeg fremdeles den samme gode jentebabyen som kom til verden en vinterdag i 92. Da hele verden lå åpen for mine føtter. Etterhvert tok jeg fler og fler trinn ut i det ukjente. Med verdens beste familie og venner rundt meg og med trygge og gode omgivelser lå det ann til å bli en fantastisk oppvekst. Jeg ser derfor tilbake på tiden med et smil om munnen og minnes tilbake med en deilig klump i halsen. Det er en herlig følelse å se tilbake på hvor flott og fint mesteparten har vært. Samtidig som det er vågalt å tenke at jeg nå er i starten av tjueårene. Er ikke lett å gi slipp på barne- og ungdomsstempelet, men sånn er det nå bare. Jeg er på vei ut i verden. Tross sykdom og negativitet, så ser dette ut til å gå mot det riktige. Jeg har gjennomgått mye og jeg ser på meg selv både som fornuftig og klok. Selv om jeg ikke ser noen frist på når dette løpet skal ende, så vet jeg at det finnes mål et sted. Det er umulig å si noe om tidsperspektivet, og det er synd. Enn så lenge får jeg gjøre mitt beste, stå på og gå for gull! Gulljenta satser……

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå