Tøft

Det er en særdeles tøff dag. Grusom dato. I dag, 29 November, er det 2 år siden marerittet. Hendelsen jeg ønsker å glemme for alt i verden. Det er vanskelig og vondt, og det føles uvirkelig. Det kjennes som det er lenge lenge siden, ettersom jeg har fått ting på avstand, selv om mye definitivt henger igjen. De brutale minnene og de røffe hendelsene har satt sine spor. I år, som i fjor, skal alt være positivt. Alt! Det finnes ikke negative dager og datoer i min almanakk. Jeg ser heller på tiden som er gått med mot og styrke. Noe jeg aldri skal tilbake til. Noe jeg har hevet meg over, fordi jeg har kommet videre. Jeg feirer i dag. Jeg gjør 29 November til en bra dag, og jeg hever glasset for meg selv. For at jeg har kommet videre og er på vei mot det bedre. Det eksisterer, faktisk. Ikke bare i hodet mitt, men i realiteten. Ting tar tid, men det kommer. I mellomtiden skåler jeg med en nydelig hvitvin sammen med mine kjære. Som et tegn på at det venter en åpen framtid full av muligheter. Begrensninger er et fyord. Det er mulighetene som skaper resultater!

 

 

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg