Følelser er en rar greie. Jeg kjenner meg noen ganger tom, men allikevel ikke depressiv eller alene. Jeg har jo haugevis av gode mennesker rundt meg. Jeg kjenner meg glad. Jeg kjenner meg lykkelig, og jeg kjenner meg fri. For selv om det finnes tomhet, så er det vanskelig å si noe negativt om den. Tankene flyter litt. Jeg er dog ikke en tilskuer til mitt eget liv. Jeg går ikke og grubler, tenker eller funderer mer. Noe jeg gjorde før jeg ble syk, under innleggelsene og like etter utskrivelsen. Tomme, men gode og bra følelser skyldes kanskje at ting føles rett? At jeg ikke har noen uløste gåter oppi topplokket? At jeg nesten har fått alle mine svar. Sånn utenom den fysiske kroppen som kommer en dag. Bitene til puslespillet er falt på plass så godt det lar seg gjøre. Samvittigheten er ganske ren. Jeg føler ingen skyld, og jeg føler ingen tvang for noe eller noen. Jeg har alt jeg behøver om meg selv og sykdommen. Jenta kan gå i forsvarsposisjon, men hun vet også hvordan hun skal angripe!
<3 ha en fin dag! <3<3 stå på! <3
Har nettopp lest mye av bloggen din du er kjempe sterk! Stå på! Jeg har selv nå tatt steget og dratt til legen å fortalt om min spiseforstyrrelse.
Masse lykke til fremover 🙂
du skriver så bra! <3 modige madelen! <3
Hei, du! Jeg heier så utrolig mye på deg, og håper så inderlig at du blir frisk så fort som mulig! Sliter med anoreksi selv, og prøver å jobbe meg ut av sykdommen 😉
Men jeg bare lurte på en ting; det ser ut som om du har gått en del ned i vekt etter at du ble skrevet ut… Har du det vanskeligere, og spiser du ikke etter kostliste? Du trenger ikke svare altså, men du virker som om du har så mye motivasjon til å bli frisk, og så ser det jo ut som om du er veldig lav i vekt..
Jeg bryr meg så mye om deg, og jeg har virkelig tro på deg! Klem <3
Andrea: Tusen takk! Det var hyggelig 😉 Nei. Jeg har ikke gått ned i vekt. Jeg holder den vekten jeg ble utskrevet på. Jeg følger ingen bestemt kostliste 😉
<3