Jordbærpiken

Spiste frokost sammen med mamma i dag. Holder meg fremdeles på samme planen som jeg beskrev tidligere, og det fungerer overraskende bra! Ellers ble det litt stress så fort Aleksander stod opp, så jeg bestemte meg for å ta en gåtur ut. Selv om jeg enda ikke stoler på meg selv, og den biten at anoreksien kan presse meg til jogging og diverse svetteøvelser… Men neida. Jeg gikk hele veien disse førti minuttene. Er overraskende og glad over den kontrollen som jeg kunne holde på anoreksien. Det er tydelig at Madelén er kommet vesentlig mye lengre. Det gleder meg! Det er forsåvidt Hortensdagen i dag, så jeg tenkte å ta meg en tur nedover til byen senere. Drar vel ikke akkurat ned for Jahn Teigen. Tenkte heller at jeg kanskje jeg kan finne en kjole som jeg kan bruke på bestefars 85-års feiring. Jeg må bli flinkere til å unne meg ting. Det er nemmelig noe av det vanskeligste og dummeste anoreksien har gjort med meg. Dårlig samvittighet over å kjøpe klær eller ting man vil ha!? Hva er det for noe? Nei. Så nå er jeg mer bestemt på å bruke noe av feriepengene, og ikke tenke på at jeg fikk en liten baksmell på skatten. Det får være. Jeg har virkelig gjort meg fortjent til å sløse bort litt på meg selv. I dette sekund koser jeg meg med noen dansende aper på tv-skjermen, Bruno Mars sin vidunderlige stemme og et fat med jordbær.

 

 

 


 

3 kommentarer

Siste innlegg