Det er utrolig rart å se et så lite vesen. Så små hender, så små føtter, så liten kropp og så utrolig lite hode. Følelsen av at noe så knøttsmått beveger seg og gir fra seg lyd. Merkelig. Onsdag kom vesle Emilian til verden. Kun 4 dager etterpå fikk vi se han. Nå er jeg filletante Madelén. Ellers har jeg aldri sett en baby så tidlig, med unntak av Aleksander som er tre skoleår yngre, men det var noe annet. Den opplevelsen husker jeg såvidt. Nå var det så virkelighetsnært. Han var så utrolig nydelig der han lå inntullet i varmepledd. Rart å tenke på at jeg en gang var så liten… Da er det ikke helt uforståelig for meg med det faktum at mamma og pappa har stått på så mye under sykeperioden min. De ville jo ikke miste den lille jenta si!
3 kommentarer
Gratulerer som filletante. Hvem er de heldige foreldrene? Ikke rart at man vil gå igjennom ild og vann for barnet sitt Madelen. Det er jo det dyrebareste man har! Hyggelig å høre at du er hjemme igjen!
Camilla Sole: Takk 🙂 Det er Stian (sønnen til Anne Berit) og Anki.
Aw noe så utrolig herlig!:) Babyer bringer automatisk glede inn i livet ens:)