Fremover i kalenderboken min har jeg endelig innsett at noe må utfylles. Mål og målsettinger. Jeg har nådd første målet som var russetid, 17 mai og tid med nye og gamle venner. Neste mål er lappen. Deretter er det sommerferie og jeg håper anoreksien kan la meg få en god opplevelse i år, gjerne utenlands. Drømmer meg bort i fine storbyer. Ellers vil jeg svært mye tilbake til venner, familie, skole og utdanningsplanet, og aller helst tilbake til min fantasiske jobb på Elkjøp. Et av de målene som enda er satt på vent blir treningen. Vekt er en ting, men så er det dette med å spise ekstra og slikt i forhold til å fungere og holde ut i joggeskoene. Det blir mye framover, og jeg vet hvilken kamp jeg må holde ut for å nå fram dit jeg ønsker. Jeg vil så gjerne at alt skal skje på et blunk, men så enkelt er det dessverre ikke. Kanskje er det bra å jobbe for å realisere livet igjen. Det er noe som driver Madelén. Kanskje inn i en positiv retning? Uten innleggelser, anstrengte forhold, sosial angst og sykdom. Kanskje.. Jeg er en utålmodig sjel!
Syntes du har god grunn til å være utålmodig jeg u.u
Husk at veien til mål består av et og et skritt:) stå på!
Uff, vet hvordan det er :/ Du må bare stå på, og kjempe. Vis anoreksien at det er DU som skal vinne, ikke anoreksien. Spiseforstyrrelser er en utfordring i seg selv, og jeg vet det er vanskelig å kjempe imot og å vinne over den. Jeg har trua på deg, og jeg tror du klarer det. Stå på. Ikke gi opp!