Sykdom er urettferdig!

Jeg prøver å holde humøret oppe! Prøver å være blid. Prøver å finne igjen den positiviteten og gnisten som alltid har bodd i meg. Ønsker å være den gladjenta jeg en gang var. Vil så gjerne tilbake til virkeligheten. Sim salabim – da var anoreksien borte? Skulle virkelig ønske det var så enkelt. Skulle virkelig ønske at dette kunne være over nå og for evig. All den tid som har gått… Det er uvirkelig, smertefullt og vondt. Det kjennes så sinnsykt urettferdig å være en av mange uheldig utvalgte. Allikevel skal jeg kjempe med nebb og klør til jeg har vunnet. Jeg gir meg ikke – aldri i verden!

 

 

  

15 kommentarer
    1. Pågangsmotet ditt er virkelig unikt, Madelen! Uansett hvor hardt det er, så vet jeg at du kommer til å klare det! 🙂

    2. men du, vet du hva? 😀
      håper du ikke tar dette frekt, for det er overhode ikke meningen! 😀
      men bloggen din virker litt dyster når den er så grå og mørk, og jeg skjønner at den perioden du er i nå, er virkelig tung og mørk! men kanskje hvis du lyser opp bloggen med litt glad farger, så får du litt motivasjonsglede også? 😀 jeg blir så glad av blogger som har klare og flotte farger, litt sånne sommerfarger 😀
      men nå når jeg leser bloggen din, og den er grå osv. så setter jeg jo meg litt bedre inni situasjonen også! :/ og designet ditt er kjempefint 🙂
      men tenkte jeg bare skulle si det som et lite tips! 😀
      nok en gang, masse lykke til videre!! ♥

    3. Hei. Først og fremst, og bli frisk er ikke umulig – INGENTING er umilig(selv om det ofte kan følels slik)! Du fortjener ikke å ha det slik du har det nå.
      Personelig har jeg har hatt stor glede av motiverende sitater og ordtak. Kankje det kan være til nytte for deg også? Uansett, her kommer tre gode og beskrivende, sitater:
      * ?Frihet og trygghet, to ting som strekker oss i ulike retninger, men som hører sammen. Du må ha en viss form for trygghet for å kunne søke frihet, for å kunne utforske egne grenser, for å kunne ta sats og prøve egne vinger?
      * ?Helbredelse finnes i hvert øyeblikk, forløsning finnes i hvert øyeblikk, virkelighet finnes i hvert øyeblikk ? vi trenger ikke skape det, søke det, lengte etter det. Vi trenger bare å bli oppmerksomme på hva som hindrer oss?
      * ?Pain is temporary. It may last a minute, or an hour, or a day, or a year, but eventually it will subside and something else will take its place. If I quit, however, it lasts forever.? – Lance Armstrong
      Til slutt vil jeg bare ønsker deg masse lykke til og god bedring! – STÅ PÅ! Karen

    4. Hei!
      Jeg tror jeg så deg på torsdag, hvis du var uten å gikk tur i to tiden, med en person til? Jeg er fra samme sted som deg (bare litt eldre, og utfyttet), og er på RASP dagbehandlingen 3 dager i uken. Fant bloggen din via “ditt distrikt” funksjonen på blogg.no
      Må bare si at jeg er ordentlig imponert over humør ditt, og viljestyrken din! Du kommer til å klare dette, men jeg vet det ikke er lett. Finnes desverre ingen enkel utvei fra anoreksien, og det er vondt å bli frisk, MEN det er fullt mulig, bare å kjempe på. Ta tilbake kontrollen, vær ærlig med deg selv og hold ut, du kommer dit:)
      Lykke til videre på RASP:)

    5. Lisa:

      Jøss, det var pussig. Det stemmer at jeg var ute på tur med mamma. Vi gikk mot Tåsen og Kolonihagen : ) Aha. Det har jeg faktisk ikke hørt om. Så koselig at du tar kontakt! 😀 Jeg har mail om du er interessert.

      Tusen takk for støtten og omppmuntringen din!

      – Madelén

    6. Vil starte med å si at jeg vet det ikke er lett. Vet selv hvordan anoreksiens store troll herjer i hodet dag ut og dag inn, men du er heldig som har fått den muligheten du har. Du er på sted hvor det eneste de som jobber der har lyst til er å hjelpe deg. De vet hva de driver med. De er spesialister på sitt felt. Tenk hvor mange jenter der ute som skulle ha gjort alt for å plass på et sted med spesialkompetanse på høyt nivå, men dessverre er plassene få og ventelistene lange. Og man kan risikere at mens de står i køen svikter håpet på hjelp, og motivasjonen svikter. Og til slutt finner de seg selv innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling, for det tok for for lang tid før hjelpen kom. Som sagt jeg vet det ikke er lett, men man må innse at man må jobbe med de og ikke i mot de. For du ønsker vel ikke at spiseforstyrrelsen skal fortsette å styre livet ditt i mange år fremover?Og målene i livet ditt blir fjernere og fjernere.Vet hva jeg snakker om. Har vært syk i 16 år, og den høyeste utdannelsen jeg har er vgs.

Siste innlegg