Undervurdert

Jeg har nesten ikke sovet i natt. Har bare ligget og fundert. Tenkt nøye gjennom sykdommen fra a til å, men også hvordan det vil bli fremover. Hvordan skal jeg komme meg videre? Jeg klarer ikke å se dette klart for meg. Hvor vanskelig alt i bunn og grunn er, og hvor strevsomt det er å være tvangsinnlagt. Ikke bestemme noe selv. Jeg hadde så gjerne håpet at jeg kunne nådd en frivillig plass nå som det har gått et kvart år av livet mitt her inne. Isteden blir jeg sett på som en sinnsyk gal pasient. De undervurderer meg så til de grader. Som om jeg bare er en liten ammetrengende baby som konstant trenger mamma.


 

13 kommentarer

Siste innlegg