Kan jeg bli fri fra anoreksien?

Jeg føler presset hele tiden. Hvert minutt. Hvert sekund. Hele tiden. Det er hardt, og det er tøft å stå i mot. Vondt å innse realitet, og vondt å takle det hele. Jeg har kommet langt, og jeg er fornøyd med alt jeg har klart å oppnå. Selv om jeg kanskje til tider er sint, sur og fortvilet, så er det en del av sykdommen. Den vrir og vrenger på følelser og humør. Sånn er det bare. Det har jeg lært å takle. Før kunne folk gjenkjenne meg på at jeg alltid var blid og positiv. Vel. De sidene har jeg ikke sett mye til de siste månedene. Som jeg savner dem. Som jeg savner å smile. Som jeg savner å le. Som jeg savner å være positiv, og tro på at alt ordner seg til slutt. Når jeg innerst inne kan klare å utrykke meg på denne måten  og mene det av hele mitt hjerte; da er jeg frisk og fri fra anoreksien!

 

16 kommentarer

Siste innlegg