Kjære tomme Tom!

I flere år har du levd i mitt hode, og tatt deg til rette ved å beordre og kommandere meg i alle retninger. En liten visitt utviklet seg i retning av en ubuden gjest. Nå vil du ikke dra! Du skal bare styre og plage meg. Du har ødelagt deler av ungdomstiden min, og fratatt meg mye. Det var denne tiden jeg så fram mot da jeg gikk på Nordskogen i sjette klasse. Denne friheten med å være 18 og bestemme selv. Denne friheten rev du fra meg!

 

Jeg hadde det så fint fram til du dukket opp. Du stygge, lille, dumme vesen. Du er en pest og en plage. Vet du det? Jeg har ikke behov for deg. Det har jeg aldri hatt! Dine metoder og trusler har gjort meg syk. Dødelig syk. Kun dager fra døden. Tenk hva du kunne ødelagt. Nå har jeg som sagt blitt 18 år. Jeg har ikke opplevd en tredjedel av hva livet har å by på.

 

Nå vil jeg bestemme! Dette får du ikke lov til lenger. Jeg har innsett hva jeg vinner på å kvitte meg med deg, din snylter. Sparke deg ut for ubetalt husleie og dårlig oppførsel. Rett og slett. Nå tar jeg tilbake makten og kontrollen! Du er ikke annet enn en simpel dust. Falsk tvers gjennom.  Ingen er glad i deg. Ingen liker deg. Ingen orker tanken på å ha deg i nærheten. Ingen!

 

 Neitakk!

 

Følelsene mine får du ikke lenger rote med. Hvem jeg er glad i bestemmer jeg! Jeg er glad i livet. Jeg er glad i familien min, vennene mine, jobben, skole og alt som fritiden kan fylles opp med. Jeg er lei av å gråte på grunn av deg. Jeg er lei av å lide. Lei av å ha det vondt! Lei av at jeg ikke kan se positive muligheter. Du er kun en tom mening. Det har du alltid vært. Du har ikke gitt meg noe bra – mens jeg har gått gjennom ild og vann for deg. Alt jeg har gjort – også får jeg ingenting tilbake. Skuffende. Ikke en dag har du droppet å presse på. Selv bursdagen min gav du meg dårlig samvittighet. Det er definitivt ikke greit. Jeg godtar det ikke. Så ulydig, slem og grusom har jeg aldri vært. Jeg har aldri gjort meg fortjent til dette. Det kan flere skrive under på!

 

Så; kjære Tom. Det er på tide at du drar! Du tør ikke mer nå. Det lover jeg.Tiden er kommet for at du må forlate meg, og la meg være i fred. Takk på forhånd! Mvh Madelén.

 

 

 

 

5 kommentarer
    1. Hei kjære deg!
      har lest bloggen din i lang tid nå, uten å legge igjen en kommentar.
      Må bare meddele hvor vanvittig sterk jeg synes du er, og det vises godt igjennom dette innlegget. For det er så sant som du sier; det er ingen som liker denne djevelen av en sykdom som har kapret kroppen våres. INGEN. Til helvete med den, og mennesker vil smile og leve lykkelige liv.
      Du gir meg mye motivasjon og håp, det må du vite.
      Stå på, vakre deg! dette klarer du!!!
      Beste ønsker til deg.
      Stor klem fra fast bloggleser.

Siste innlegg